Kneet

9. mars 2018

Årsaker til smerte i kneet:

Å ha vondt i kneet er relativt vanlig, og som de fleste opplever en eller flere ganger i livet.

Man deler inn smertene oftest i akutte skader og overbelastningsskader/ ikke akutte kneplager. Det er overbelastningsskader vi skal gå inn på i denne artikkelen.

Først litt om kneet:

Kneleddet er et hengselledd, som vil si at kneet kun kan bevege seg i et plan. Man kan kun bøye og strekke kneet. Kneet er også en av de største leddet i kroppen og er i midten av kraftige muskler som quadriceps og hamstrings. Smerter eller plager i kneet som kommer over tid og vedvarer, eller man har de fra og til kaller ofte for overbelastningsskader eller ikke akutte kneplager.

Løperkne:

På utsiden av kneet har man en sterk bindevevshinne som går fra utsiden av hofta helt ned til kneet, der den fester inn øverst på leggbeinet. Når kneet flekteres (bøyes) dras båndet over en beinknøl, og glir tilbake når beinet ekstenderes (strekkes ut). Ved stadig dragning over beinknølen kan det forekomme irritasjon og føre til en betennelse i nedre del av bindeveshinnen. Dette fører til smerter og er kalt løperkne. Et par dagers hvile kan lette på smerten i tidlig forløp. Opptrening av strukturer rundt hofte og kne er vanlig. Mykdelsbehandling og leddbehandling kan hjelpe til med å løse opp muskulatur og få tilbake normal bevegelse og funksjon.

Slimposebetennelse (bursitt):

Rundt kneet er det mange slimposer, som i prinsippet kan bli betente.  Mellom bindevev og sener er det små slimposer. Slimposen sin oppgave er å beskytte mot friksjon og skade. Slimposen kan bli betent og gi smerter. Ved fall på kneskålen kan bursaen bli irritert og gi smerte akutt.  

Bakers cyste:

Bakers cyste er også en vanlig årsak til smerte. Det skyldes en økt mengde væske i kneet som trenger seg inn i slimposen bak kneet. Ofte kan man se en liten hevelse bak kneet, eller man kan få problemer med å bøye kneet helt. Slimposen kan sprekke, som kan gi akutte smerter bak kneet og ned mot leggen.

Patellofemoralt smertesyndrom (PTSS)

Dette problemet oppstår som regel i forbindelse med overbelastning. Dette er en vanlig smertetilstand, spesielt hos unge jenter, og de som holder på med idrett. Smerten sitter ofte på fremsiden av kneet. Man har vondt når man går opp og ned trapper, når man sitter på huk, kjører bil, sitter lenge for eksempel på kino. Det vi gjør er å løse opp rundt kneet, samt gir treningsveiledning.

Hopperkne – patellar tendinopati (Jumper`s knee)

Hopperkne er en vanlig diagnose innenfor idretten. Smertene er oftest lokalisert på undersiden av kneskålen eller i senefestet. Smerten blir oftest beskrevet som aktivitetsavhengig. Ved tidlig debut har man oftest smerte etter trening, som kan utvikle seg til smerte under og etter aktivitet og funksjonsnedsetting.

Schlatter og Sindig Larsen

Denne lidelsen ses kun hos eldre barn og unge voksne. Den er et utrykk for overbelastning av patellarsenen (senen som går over kneet) fra sitt utsprung på kneskålen eller sitt feste øverst på leggbeinet. Dette er vekstsoner. Det som skjer er at man får små rupturer og blir øm. Vekstsonen og vekstprosessen blir forstyrret med smerte som følge. Man får smerte ved utstrekking av beinet og kan også få hevelse. Dette er en diagnose man vokser fra seg.

 

Behandling:

Leddjustering:

Å justere ledd er hammeren i verktøykassen til Naprapaten. Ofte skyldes smerter og problemer at leddene beveger seg for mye («hypermobile») eller at de beveger seg for lite («hypomobile»/«låst»). Ofte er dette kombinert, da kroppen kompenserer for stivhet i ledd med å ta ut mer bevegelse fra andre ledd i nærheten. Naprapaten kan skape bedre bevegelighet i låste ledd ved å gi en hurtig impuls mot leddet. Man bryter da bindinger i vevet i leddet og dette øker leddbevegeligheten. På denne måten kan naprapaten få stive ledd til å begynne å bevege seg bedre, og dette vil igjen bidra til at ledd som beveger seg for mye også vil normalisere bevegeligheten.

Klassisk rehabilitering:

Naprapaten vil ved behov bruke ulike øvelser i behandlingen for å styrke viktige muskler og skape bevegelighet i ledd.

Ischemisk trykk:

Naprapaten behandler stive muskler ved å lokalisere triggerpunkter i muskelen og gir et manuelt press mot disse punktene. Naprapatenn bryter på denne måten ned sammentrekninger i muskelvevet og muskelen slapper mer av, og funksjonen til muskelen blir bedre.

Nålbehandling:

Naprapaten bruker nålebehandling dersom det er nødvendig for å få stive muskler til å slappe mer av. Dette gjøres ved at naprapaten lokaliserer triggerpunkt i muskelen og stikker en tynn nål i dette punktet. Om naprapaten treffer får pasienten en liten rykning i muskelfibrene og muskelen slapper mer av. Dette oppleves av de aller fleste som ikke mer enn et mildt ubehag.