Dr. Torkil Færø forklarer grundig i sin bestselgende bok 'Pulskuren' hvordan vi kan forebygge mange sykdommer med hjelp av en del bevissthet og en liten duppeditt. Jeg skal gi dere en enkel forklaring her. Boken gir dere en lengre og grundigere forklaring.
Vårt autonome nervesystem er inndelt i sympatikus og parasympatikus, der den første er 'gassen' som alltid er på, og den siste er 'bremsen' som må aktiveres for å fungere. Kroppen er ment å være mye i aktivitet, og da er vi i sympatikus. Det er også viktig at vi er i parasympatikus i perioder under dagen siden det er da muskulaturen repareres, immunforsvaret rydder opp, fordøyelse blir prioritert, og hjernen renses for avfallsstoffer fra dagens tankearbeid. Så mye som 80 % av all sykdom vi har i dag kan være relatert til en ubalanse i det autonoma nervesystemet: at vi har for lite parasympatikus i forhold til sympatikus. Det er nå den spennende duppedingsen kommer inn! Hva om du kunne måle dette? Det kan du, med hjelp av en klokke!
Mange av de populære treningsklokkene som mange allerede har måler HRV, som står for ‘heart rate variability’, eller pulsvariasjon. Når vi er i sympatikus modus så slår hjertet jevnt som en metronom hvilket gir en lav HRV. Under parasympatikus, avslappingsmodus, sparer hjertet på slagene i utpusten, hvilket er bra, og gir en høyere HRV. Klokken kan måle forskjellen på disse to, og du kan se i en app på telefonen din hvordan ditt autonome nervesystem har vært balansert under døgnet. Hvis det viser seg at du er mye i stressmodus og er interessert i å prøve å forebygge mange forskjellige sykdommer så finnes det mange ting du kan gjøre. Det er individuelt hvor mye effekt du har av tiltak, derfor er det fint med en klokke sånn at du kan finne ut hva som får akkurat deg i hvilemodus. Eksempler på tiltak: Isbading / noen minutter skikkelig kald dusj er for mange oppskriften på mange timer i hvilemodus etterpå, selv om man er produktiv på jobb eller hjemme i den tiden. Kosthold: Spis ren mat uten tilsetningsstoffer. Unnvik prosessert mat, sukker og hvetemel. Les gjerne også forrige blogginnlegg om periodisk faste, trykk her. Trening: Fysisk aktivitet er på kort sikt stress for kroppen, men har naturligvis god effekt på lenger sikt. Kroppen er til for å brukes, men viktig med restitusjon mellom øktene. Pusteøvelser: Å puste dypt ned i magen øker oksygenopptaket i kroppen, minsker mengden karbondioksid og har en beroligende effekt. Prøv 'bokspusting' et par minutter flere ganger per dag: pust inn i tre sekunder, hold pusten i tre sekunder, pust ut i tre sekunder, hold pusten i tre sekunder. Gjenta.
Det kan virke som at nervesystemet vårt har godt av at vi blir litt kalde og fryser av og til, og at vi blir litt ordentlig sultne mellom måltider.
Eksempler på sykdommer som Elite Academy (academy.elitehrv.com) mener har sammenheng med pulsvariasjon: Hjertesykdommer, kreft, hjerneslag, depresjon, angst, fordøyelsesplager, diabetes, Alzheimer, søvnvansker, høyt blodtrykk, prostataplager, infertilitet, auto immune sykdommer. Hva som kom først, er ikke fullt dokumentert. Er det lav HRV som årsaket sykdomsutbruddet eller er det sykdommen som gir lav HRV? Uansett kan en aktiv tilnærming til å forbedre sin egen HRV minske risikoen for å utvikle sykdom / forbedre eksisterende sykdom.
Det finnes flere måter å måle HRV: sportsklokker, oura-ringer eller whoop-bånd. Garmin har satset mye på HRV-måling og har mange forskjellige klokker, noen som måler HRV og andre som ikke gjør det. Her er en lenke til en side som forklarer litt mer om HRV og har en liste over Garminklokker som måler HRV: trykk her.
Selv har jeg en Garmin Forerunner 255 S. Den passer meg fint i forhold til størrelse, ønskede funksjoner og pris. Den har ikke touch screen og den har ikke funksjonen ‘Training readiness’ som noen av de dyrere klokkene har, men jeg er fornøyd allikevel. Jeg har funnet ut at det ikke er så ille med kalde dusjer når man har vant seg litt til det, og å spise på kvelden etter middagen, uansett hva, gir dårligere søvnkvalitet og dårligere HRV.
Ernæringsbiolog Marit Kolby mener at forskjellige plager kan bli bedre hvis fordøyelsessystemet får hvile mellom måltider. Eksempel på plager som kan påvirkes er irritabel tarm, overvekt, mangel på energi, hodepine og muskelsmerter. Marit anbefaler å forlenge tiden under natten som man ikke spiser, det vi kaller ‘nattefasten’, til ca.14timer, og at man spiser tre måltider per dag uten mellommåltider. Egentlig er jo ikke det så vanskelig! Ikke spis noe etter middagen, og vent litt med å spise frokost så er mye gjort! Hver og en må finne hva som passer best for en selv. Å følge noen av prinsippene kan være en god start. Hvis man legger listen for høyt er risikoen for at man faller gjennom mye større. Anbefales ikke for personer med noen form for spiseforstyrrelser.
Forleng nattefasten ved å vente med frokosten
Spis to til tre måltider per dag uten mellommåltider
Minske ned på sukker, hvetemel og prosessert mat
Vann, kaffe og te uten tilsatser er ok utenom måltidene
Kilde: HVA og NÅR skal vi spise? Marit Kolby
For å høre på Annette Draglands fantastiske podcast 'Leger om livet' der hun i avsnitt 89 intervjuer Marit Kolby,
Intervju publisert i Dagsavisen lagd av Emma Huisman Moskvil den 24/08/2022:
Hvem: Marit Kolby (46)
Hva: Matviter og ernæringsbiolog
Hvorfor: Forfatteren av boka «Hva og når skal vi spise?», som har toppet bestselgerlista i hele sommer.
Marit, nå skulle jeg til å spise en yoghurt før intervjuet med deg, men så husket jeg at du har en liten kamp gående mot mellommåltidene?
– Ja. Mange små måltider driver fram mye uhelse i befolkningen.
Jeg trodde mellommåltider var nøkkelen til et stabilt blodsukker og å holde vekta?
– Vi skal ikke regulere blodsukkeret vårt. Det er leveren og bukspyttkjertelens jobb. Det er en grov feiloppfattelse skapt av matindustrien.
Som selger oss mange små, fine pakninger med proteinbarer?
– Nettopp. De små måltidene gjør oss ikke ordentlig mette, og mellom måltidene utføres det reparasjoner i fordøyelsessystemet. Spiser du for ofte så stopper prosessene.
Om 20 år tror jeg vi kommer til å bruke faste som behandling for tilstander som vi i dag medisinerer for.
— Marit Kolby, forfatter av boka «Hva og når skal vi spise?»
Men hva skal jeg gjøre når det begynner å bli lenge siden lunsj, og jeg blir mindre produktiv på jobb?
– Kanskje hjernen egentlig trenger en pause, der du bør snakke med kolleger, gå en tur eller kanskje du er tørst eller har spist for lite til lunsj?
Så … hvor ofte skal vi spise, da?
– Det er ingen fasit, men gå for det lavest antallet måltider du trives med.
Hvor ofte spiser du, da?
– To måltider om dagen. Da har jeg det kjempebra. Jeg venter til jeg er skikkelig sulten, sånn rundt lunsjtider, så spiser jeg en stor og mettende lunsj. Middagsrester eller en salat med masse kylling, egg og ost. Så spiser jeg middag med familien på ettermiddagen.
Blir du ikke skikkelig daff på morgenen uten frokost?
– Jeg opplever det helt motsatt. Jeg blir mentalt kvikk og oppvakt når jeg ikke har spist frokost. Mange som slutter å spise frokost opplever at det er behagelig, sparer tid og de kan trene uten problemer. Det er det jeg kaller å kvitte seg med sultskrekken. Vi har blitt lært opp til at vi skal være redde for sulten, men sult er en motivasjon for å spise, men det betyr ikke at du må spise. Sult reguleres av et hormon som signaliserer til hjernen. Spiser du ikke, så faller hormonet og så er du ikke sulten lenger. Det er ikke en gradvis stigning av ubehag.
Men jeg trodde frokost var dagens viktigste måltid?
– Det er ingenting fysiologisk grunn til at vi må fylle på energilageret når vi står opp. Det er derfor vi har fettlagre. At frokost er dagens viktigste måltid er et budskap fra matvareprodusentene.
Vi har hatt for lite kunnskap om alt det viktige som skjer i kroppen mellom måltidene.
— Marit Kolby, forfatter av boka «Hva og når skal vi spise?»
Jeg skjønner at folk som trenger å gå ned i vekt kan ha godt av å spise sjeldnere, men hva med alle andre?
– Folk opplever at hodepine forsvinner, ledd- og muskelsmerter minsker, de får bedre konsentrasjon og mer energi. Når kroppen får mulighet til det, reparerer den seg selv. Jeg er 100 prosent sikker på at mange som har matintoleranser spiser for hyppige måltider. Jeg har selv hatt irritabel tarmsyndrom, og brukte mye tid og krefter på å forstå hva som gjorde at jeg reagerte. Nå som jeg spiser sjeldnere, tåler jeg nesten alt. Det er helt revolusjonerende, men det finnes nesten ingen forskning på matintoleranser og faste. Jeg tør kun å si det høyt fordi jeg har fått flere hundre meldinger fra folk som opplever det samme.
Men hvorfor kutte frokosten, og ikke andre hovedmåltider, i så fall?
– På natta er kroppen i en tilstand der vi lever på fettlagrene. Slutter du å spise på kvelden eller morgenen, forlenger du perioden der fett frigjøres fra fettlagrene. Mange opplever at det er lettere å kutte frokosten enn mat på kvelden, fordi vi har vent oss til å leve på vårt eget fett på natta.
Ok. Det du sier nå strider mot det meste jeg trodde jeg visste om sunt matvett! Sier ikke de nasjonale kostholdsrådene at vi bør ha hyppige måltider? …
– Nei, og de nasjonale kostholdsrådene er uansett fra 2011, og kunnskapsgrunnlaget er enda eldre. Vi har hatt for lite kunnskap om alt det viktige som skjer i kroppen mellom måltidene. Det er mest de siste to tiårene det har kommet forskning på feltet, som også har resultert i nobelpriser. Det kommer nok fortsatt til å gå mange år før faste er en del av kostholdsrådene. Om 20 år tror jeg vi kommer til å bruke faste som behandling for tilstander som vi i dag medisinerer for.
Hvorfor går det så tregt?
– Det er jo åpenbart. Fordi ingen tjener på det.
Vi har noen faste spørsmål også her. Hva gjør deg lykkelig?
– Når folk sier at kunnskapen jeg formidler har vært livsforvandlende for helsa deres.
Hva er din egen yndlingsbok?
– Michael Pollans «The omnivore’s dilemma» fikk meg til å forstå hvor fælt vi har rota til matsystemet vårt.
Hva angrer du på?
– Noen dager angrer jeg på at jeg ikke ble gartner, fordi fagfeltet er så krevende og kaotisk. Men jeg angrer jo egentlig ikke, fordi det jeg gjør er så meningsfullt.
Vi hører daglig på nyhetene om at helsen hos mennesker går feil vei på flere måter. Samtidig er kunnskapen og mengden informasjon om hvordan vi oppnår god helse større enn noensinne. Mange, spesielt de unge, sliter med psykiske problemer og antallet overvektige øker. Mange sliter med muskel- og skjelett-plager. Alle VET at trening og sundt kosthold hjelper, men det er vanskelig å gjennomføre endringer. Jeg har noen tips!!!!
Sett realistiske mål, ikke legg ambisjonene for høyt. Å trene en dag i uken er bedre enn å ikke trene. Det finnes ingenting som virker så godt forebyggende mot en rekke sykdommer så vel fysiske som psykiske som trening og sundt kosthold. Jeg liker 80-20 prinsippet, hvis man er litt flink 80 % av tiden så kan man være litt mindre flink 20 % av tiden!
Det er magisk å ha en avtale, da er det så mye lettere å gjennomføre trening. Avtal møte med en venn om å gå på treningsstudioet sammen hver uke, avtal å gå tur med noen i nabolaget, eller inviter noen til å gjøre litt enkle øvelser hjemme hos deg sammen med deg. Da slår du to fluer i en smekk, siden det sosiale mønstret har endret seg litt negativt etter pandemien, hvilket heller ikke er bra for oss.
Prøv å tilrettelegg for å ta sunde matvalg, gjør det enkelt. Selv synes jeg det er ‘litt kjedelig’ å stoppe innom matbutikken på vei hjem fra jobb, sulten og uten idéer om hva jeg skal lage. Det finnes flere tilbydere av matkasser hjem på døren. Du kan velge sunn og spennende mat som du selv må lage fra bunnen av, ikke halvfabrikater med mye vet- ikke-hva i. Prisen sammenlignet med matbutikkene er overraskende lav, spesielt hvis du bestiller mange porsjoner per uke. Om det er mer eller mindre bærekraftig sammenlignet med matbutikker vet jeg ikke, jeg ser både fordeler og ulemper med det.
Ragnhild Bang Nes skriver i sin bok ‘Lykkekuren’ om forskjellige måter å oppnå akkurat det, lykke. Hun har mange enkle og bra tips i tillegg til trening, for eksempel at å gjøre noe for et annet menneske eller å gjøre noe hyggelig for noen, gir lykke. Alt fra å smile til noen på toget, til å gi ros til noen. Å gjøre noe man føler man burde ha gjort for lenge siden, kan fjerne en vekt fra skuldrene og gi en god følelse. Å lære noe nytt er et annet tips fra henne, og det gir garantert mestringsfølelse og glede!
Håper du har fått noen tips og idéersom gjør hverdagen bedre!
Alle vet vi at vi må trene for å være friske, men det er ikke alltid så lett å begynne å trene uten hjelp og veiledning! Ryggakutten samarbeider med Økern Fysikalske der hver person først testes spesifikt og deretter får et individuelt opplegg.
Med utstyr som måler og analyserer får du en effektiv, skånsom og smertefri opptrening. Personlig tilpasset behandling krever en grundig forståelse av problemet. Derfor starter vi alltid med en konsultasjon som avdekker din bakgrunn, smerte og egen vurdering av din situasjon. Så gjennomfører vi omfattende tester med våre spesialapparater. Testene gir et tydelig bilde, med målbare data av dine svakheter i rygg og nakke, noe som ofte er årsaken til at du opplever smerte. På den måten får du den mest effektive, skånsomme og smertefrie behandling. Vårt mål er at du skal få mindre smerte og få livskvaliteten tilbake.
Rygg og nakke består av små dynamiske muskler, og store, for det meste statiske støttemuskler. Når du opplever smerte, reduseres bevegeligheten, som igjen fører til tap av muskelstyrke og mer smerte. Grunnen til at vi lykkes, er at våre apparater klarer å isolere og aktivere målområdet, og samtidig ha full kontroll på bevegelse og motstand på en smertefri måte.
Utstyret vi bruker, er et resultat av 30 års forskning og studier av over 150.000 rygg- og nakkepasienter, kombinert med et godt stykke teknologiutvikling og ingeniørarbeid. Apparatene er utformet slik at de på best mulig måte skal hjelpe deg med å gjøre noe med problemet. Datateknologi gjør det mulig å analysere dypere på deg og det faktiske problemet. Samtidig som data fra databasen bidrar til at du får den mest effektive og målrettede behandlingen. For deg betyr det at du raskere kan redusere smerten og få livskvaliteten tilbake.
Nevrologi har hele tiden vært en viktig del av Naprapatien. Det er derimot kun i de senere årene det har vært mer forskning på området. Forskningen på funksjonellnevrologi har gjort at vi kan forstå mer av hvordan behandlingen påvirker nervesystemet, og hvordan vi kan bruke denne informasjonen til å få muskler og ledd helt friske og smertefrie.
Under undersøkelsen tester vi med muskeltester, funksjonsstester, og ser hvordan man ser ut osv. Tidligere har vi kun tenkt isolert på muskel eller ledd. Hvilken struktur gjør vondt? Nå ser vi også sammenhenger med smerte/ nedsatt funksjon og funksjonellnevrologi. Så når vi muskeltester og ser på holdning så tenker vi nå også på nervesystemet.
Selve behandlingen behøver ikke å være så annerledes enn tidligere, men vår kunnskap har økt, og vi har også fått flere verktøy i form av øvelser, andre type tøyninger som gjør at vi kan være enda sikrere i vår behandling.
Vi behandler nervesystemet funksjonelt gjennom klassisk naprapatbehandling, men også gjennom kognitive hjemmeøvelser eller i behandlingsrommet.
Nyere forskning har vist at manuell behandling ikke bare påvirker lokalt, men fungere også til å aktivere det sentrale nervesystemet. Under behandlingen så kan vi stimulerer for mye, som kan gi uheldige behandlingsreaksjoner, eller for lite som gjør at man ikke får smertelindring eller bedre funksjon. Vi er alle forskjellig og påvirkes forskjellig, det er også derfor det ikke finnes en standardisert behandling som man gir alle. Visse tåler mer, andre tåler mindre.
Nakken er det området med mest reseptorer, det er også det området man har mulighet til å «aktivere» nervesystemet mest. Det er også grunnen til at vi alltid undersøker nakken.
Det er ikke alltid bra med en justering. En justering kan føre til en overstimulering av nervesystemet som gir en dårlig behandlingsreaksjon. Det betyr ikke at man aldri skal justere. En justering kan være helt rett under en behandling, men feil en annen. Å vite akkurat når man skal, og ikke skal er vanskelig. Vi opplever også ofte at mange spør: Er det farlig å «knekke» nakke eller fingre selv? DA mange opplever dette som en midlertidig minskning av smerte, og noe som kjennes godt. Vi har ikke funnet noe forskning som sier at det er direkte farlig. Det man derimot kan se er at det ikke har noe bra effekt i lengden. Oftest «knekker» man de samme segmentene, slik at de blir mer bevegelige enn resten, og de andre segmentene må kompensere ved å bli mer rigide. Man kan også tenke seg at om man gjør dette flere ganger om dagen, å da spesielt i nakken så overstimulerer man nervesystemet og faktisk forverrer problemet.
Mange spør meg om hva det er som skjer når vi naprapater /kiropraktorer / manuell terapeuter og osteopater ‘knekker’ virvler og bekken på plass. Det er omdiskutert i fagkretser, og det finnes flere teorier. Denne forklaringsmodell tror jeg på, fordi den er veldig anerkjent og veldokumentert:
En virvel går ikke ut av ledd, men den kan bli litt vridd og dermed få nedsatt bevegelse / funksjon. Nervene som går gjennom ryggraden blir da irritert, og sender signaler til hjernen at en forandring har skjedd. Hjernen for beskjed om kroppens posisjon fra to forskjellige områder i hjernen, det ene område gir beskjed om hvordan kroppen skal være, og det andre om hvordan kroppen faktisk er. Når de to beskjedene ikke er like, hvilket de ikke er når man har en feilstilling i ryggraden, responderer hjernen med å gi beskjed til kroppen om å gå i forsvarsposisjon:
1. Man synker litt sammen og mister litt av den opprette holdningen, på samme måte som at man huker seg litt sammen når man prøver å beskytte seg mot en voldshandling.
2. Produksjonen av stresshormoner øker, hvilket ofte leder til at skuldrene trekkes opp under ørene og pusten blir kortere.
3. Betennelsesprosesser øker generelt i kroppen, og det er lett å få forskjellige ‘vondter’ i kroppen, for eksempel betennelse i albue eller skulder. Jeg får ofte høre om hvordan mennesker plutselig fikk store smerter i korsryggen, etter at de bare bøyde seg ned og flyttet en blomsterpotte eller lignende. Det er naturligvis bare dråpen som får begeret til å renne over, betennelsesprosessen har da pågått i en lenger tid, ellers hadde det ikke skjedd.
Alle de tre mekanismene motvirkes og forebygges av korrekt behandling av ryggrad og bekken.
Smerte anses å bare være 10 % av det man påvirker under en behandling. De resterende 90 % av behandlingen påvirker nervesystemet som i sin tur påvirker hormonsystemet, for at de skal fungere optimalt. Det er årsaken til at kiropraktorer i USA mener at dem har gode resultater på for eksempel adferdsproblemer hos barn. I Norge er det mest fokus på smerte.
Dessverre er det mange årsaker til at en feilstilling / låsning oppstår. Noen vanlige eksempler er fysisk og psykisk stress, dårlige eller ensformige arbeidsstillinger, for mye stillesitting, sovestilling, kosthold og mangel på trening. Forskning viser (Cramer 2002) at det tar ca. fire uker etter behandling før feilstillingene begynner å komme tilbake, og derfor er det mange som opplever en bedre helse av så kallet vedlikeholdsbehandling ca. en gang i måneden. Det er naturligvis opp til hver enkelt hva man tror på og hva man prioriterer.
I oktober 2017 var jeg på et foredrag med Idrettsforskeren Michail Tonkonogi under Norges Naprapatforbunds årsmøte. Det var klar tale: all trening er bra trening, och det er veldig viktig med styrketrening i alle aldrer for å minske risikoen ikke bare for muskel-og-skelett lidelser men også for å forebygge demens, fordøyelsesrelaterte sykdommer, kreft, psykiske lidelser og ikke minst hjert-og-kar-sykdommer. Her er en artikkel basert på hans forskning som belyser hvor viktig det er for dagens passive barn å styrketrene for å unngå sykdommer senere i livet:
10-15 repetitioner räcker. Träning med kroppen som vikt fungerar lika bra.Foto:SVT
Idrottsforskaren: ”Dagens inaktiva barn behöver styrketräna”
Dagens barn behöver styrketräna för att deras kroppar ska hålla. Det hävdar idrottsprofessorn Michail Tonkonogi som pekar på att mindre spontanidrott och utelek gör att dagens barn inte får den fysiska skolning de behöver för att undvika skador eller behålla hälsan som vuxna. Synen på styrketräning för unga har nu svängt från skadligt till nyttigt.
Förr ansågs styrketräning skadligt för barn och unga. Barnens kroppar ansåg inte redo. Skelettets tillväxtzoner och annat påstods kunna ta skada.
– Det var mycket prat om att det kunde stoppa växten. Man skulle inte styrketräna innan man hade växt färdigt, säger Henrik Wennberg, ungdomstränare i friidrott i Uppsala IF och själv tidigare friidrottare.
Det finns många som tror att det fortfarande gäller. Men synen på det här har svängt, och idrottsprofessorn Mikael Tonkonogi har bidragit till den omsvängningen. För 10 år sedan skrev han en rapport som fick stort genomslag – det är inte skadligt utan tvärtom nyttigt om det görs på rätt sätt och inte för hårt.
– Idag säger man att det är nödvändig del av en allsidig träning för barn och ungdomar. De barn som inte gör de riskerar negativa hälsokonskvenser senare i livet, säger han.
Bygger en frisk kropp för livet
Ny forskning visar att unga kan träna sina muskler lika bra som vuxna. Före puberteten blir visserligen inte musklerna så mycket större men barn kan ändå bli upp till 30 procent starkare tack vare att nervkopplingarna blir bätttre.
Styrka i sin tur gör att man lättare kan utveckla sin kroppskontroll och få rätt rörelsemönster, något som är svårt senare i livet.
Träningen måste dock inte ske med skivstänger – träning med den egna kroppen som vikt är minst lika bra. Barn som styrketränar stärker också skelett och hjärta för vuxenlivet, och de mår psykiskt bättre.
– Det är långsiktiga effekter. Om du bygger upp ett bra och starkt skelett i unga år, och en bra motorisk arsenal, kommer du ha bättre förutsättningar för resten av ditt liv. Likadant med kardiovaskulär hälsa och goda motionsvanor generellt, säger Michail Tonkonogi, professor idrottsfysiologi Högskolan Dalarna.
Inaktiva barn går sönder
Det finns en oroande trend som gör att styrketräning blivit ännu viktigare – barn och unga rör sig allt mindre. För två år sen kom nya svenska rekommendationer om hur aktiva barn bör vara.
En timmes rörelse om dagen plus tre timmar svettig träning i veckan är nu målet. Inte ens hälften av killarna rör sig tillräckligt, och för tjejerna är det ännu värre, bara en femtedel klarar målet en timme om dagen.
För fyra år sedan antogs nya internationella rekommendationer om att styrketräning är bra, och kan minska skaderiskerna, bland annan för knän.
Å ha vondt i kneet er relativt vanlig, og som de fleste opplever en eller flere ganger i livet.
Man deler inn smertene oftest i akutte skader og overbelastningsskader/ ikke akutte kneplager. Det er overbelastningsskader vi skal gå inn på i denne artikkelen.
Først litt om kneet:
Kneleddet er et hengselledd, som vil si at kneet kun kan bevege seg i et plan. Man kan kun bøye og strekke kneet. Kneet er også en av de største leddet i kroppen og er i midten av kraftige muskler som quadriceps og hamstrings. Smerter eller plager i kneet som kommer over tid og vedvarer, eller man har de fra og til kaller ofte for overbelastningsskader eller ikke akutte kneplager.
Løperkne:
På utsiden av kneet har man en sterk bindevevshinne som går fra utsiden av hofta helt ned til kneet, der den fester inn øverst på leggbeinet. Når kneet flekteres (bøyes) dras båndet over en beinknøl, og glir tilbake når beinet ekstenderes (strekkes ut). Ved stadig dragning over beinknølen kan det forekomme irritasjon og føre til en betennelse i nedre del av bindeveshinnen. Dette fører til smerter og er kalt løperkne. Et par dagers hvile kan lette på smerten i tidlig forløp. Opptrening av strukturer rundt hofte og kne er vanlig. Mykdelsbehandling og leddbehandling kan hjelpe til med å løse opp muskulatur og få tilbake normal bevegelse og funksjon.
Slimposebetennelse (bursitt):
Rundt kneet er det mange slimposer, som i prinsippet kan bli betente. Mellom bindevev og sener er det små slimposer. Slimposen sin oppgave er å beskytte mot friksjon og skade. Slimposen kan bli betent og gi smerter. Ved fall på kneskålen kan bursaen bli irritert og gi smerte akutt.
Bakers cyste:
Bakers cyste er også en vanlig årsak til smerte. Det skyldes en økt mengde væske i kneet som trenger seg inn i slimposen bak kneet. Ofte kan man se en liten hevelse bak kneet, eller man kan få problemer med å bøye kneet helt. Slimposen kan sprekke, som kan gi akutte smerter bak kneet og ned mot leggen.
Patellofemoralt smertesyndrom (PTSS)
Dette problemet oppstår som regel i forbindelse med overbelastning. Dette er en vanlig smertetilstand, spesielt hos unge jenter, og de som holder på med idrett. Smerten sitter ofte på fremsiden av kneet. Man har vondt når man går opp og ned trapper, når man sitter på huk, kjører bil, sitter lenge for eksempel på kino. Det vi gjør er å løse opp rundt kneet, samt gir treningsveiledning.
Hopperkne – patellar tendinopati (Jumper`s knee)
Hopperkne er en vanlig diagnose innenfor idretten. Smertene er oftest lokalisert på undersiden av kneskålen eller i senefestet. Smerten blir oftest beskrevet som aktivitetsavhengig. Ved tidlig debut har man oftest smerte etter trening, som kan utvikle seg til smerte under og etter aktivitet og funksjonsnedsetting.
Schlatter og Sindig Larsen
Denne lidelsen ses kun hos eldre barn og unge voksne. Den er et utrykk for overbelastning av patellarsenen (senen som går over kneet) fra sitt utsprung på kneskålen eller sitt feste øverst på leggbeinet. Dette er vekstsoner. Det som skjer er at man får små rupturer og blir øm. Vekstsonen og vekstprosessen blir forstyrret med smerte som følge. Man får smerte ved utstrekking av beinet og kan også få hevelse. Dette er en diagnose man vokser fra seg.
Behandling:
Leddjustering:
Å justere ledd er hammeren i verktøykassen til Naprapaten. Ofte skyldes smerter og problemer at leddene beveger seg for mye («hypermobile») eller at de beveger seg for lite («hypomobile»/«låst»). Ofte er dette kombinert, da kroppen kompenserer for stivhet i ledd med å ta ut mer bevegelse fra andre ledd i nærheten. Naprapaten kan skape bedre bevegelighet i låste ledd ved å gi en hurtig impuls mot leddet. Man bryter da bindinger i vevet i leddet og dette øker leddbevegeligheten. På denne måten kan naprapaten få stive ledd til å begynne å bevege seg bedre, og dette vil igjen bidra til at ledd som beveger seg for mye også vil normalisere bevegeligheten.
Klassisk rehabilitering:
Naprapaten vil ved behov bruke ulike øvelser i behandlingen for å styrke viktige muskler og skape bevegelighet i ledd.
Ischemisk trykk:
Naprapaten behandler stive muskler ved å lokalisere triggerpunkter i muskelen og gir et manuelt press mot disse punktene. Naprapatenn bryter på denne måten ned sammentrekninger i muskelvevet og muskelen slapper mer av, og funksjonen til muskelen blir bedre.
Nålbehandling:
Naprapaten bruker nålebehandling dersom det er nødvendig for å få stive muskler til å slappe mer av. Dette gjøres ved at naprapaten lokaliserer triggerpunkt i muskelen og stikker en tynn nål i dette punktet. Om naprapaten treffer får pasienten en liten rykning i muskelfibrene og muskelen slapper mer av. Dette oppleves av de aller fleste som ikke mer enn et mildt ubehag.
Ryggsøylen er bygd opp av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 korsryggs virvler, korsbeinet og halebeinet. Mellom hver virvel ligger det en støtdempende, væskefylt mellomvirvelskive. Virvlene har en vektbærende fast del som holder kroppen oppe, og en hullet del der ryggmargen løper fra hjernen og hele veien ned til korsbeinet. Fra ryggmargen, som omgis av spinalvæske, går det nerver som utgjør nerveforsyningen til hele kroppen. Nervene går ut parvis over hver virvel, en til høyre og en til venstre. Hver nerve forsyner et avgrenset område på kroppen med sensorisk informasjon som går inn til det sentrale nervesystemet, og motorisk informasjon som går ut fra sentrale nervesystemet til musklene.
Ved et vanlig røntgenbilde ser man de benede delene av ryggsøylen, virvlene. Man kan ikke se mellomvirvelskivene, ryggmargen eller nervene, men avstanden mellom virvlene viser høyden på mellomvirvelskivene. Man kan ikke se hvordan virvlene beveger seg i forhold til hverandre. Tilstander som kan oppdages på røntgen av virvlene er spondylose (slitasje), beinskjørhet, bruddskader, medfødte misdannelser, redusert høyde på mellomvirvelskiver, tegn til infeksjon og kreft.
Ved en CT undersøkelse brukes samme type røntgen-stråler som ved vanlig røntgen, men av en sterkere karakter. Man får bedre bilder, man får dem i flere tverrsnitt og i tre dimensjoner. I tillegg til knokler ser men bløtvev, selv også små eventuelle forandringer i denne. Bildene er svarthvite, organer fremstilles i forskjellige grader av grått og knokler i hvitt. Spondylose er et hyppig funn. Det ses ofte som forkalkninger og små beinede utvekster fra virvlene. Man ser også eventuelle prolapser på mellomvirvelskiver og om de trykker på nerverøtter eller ikke. MR gir bedre bilder av prolapser enn CT. Ved akutte ryggskader er CT mer velegnet enn MR.
En MR-maskin fremstiller bilder av kroppen med hjelp av en kraftig magnet, en radiosender, en radioantenne og en dator. Datateknologi gjør det mulig å fremstille bilder i flere plan og tredimensjonale bilder. Det er ikke påvist noen skadelige effekter på mennesker av magnetfeltet. MR er særlig nyttig for å se skader på mellomvirvelskiver, prolapser, og skader på ryggmargen. Ved en prolaps av en mellomvirvelskive er det blitt et lite hull i den og væske kan tyte ut fra den. Væsken kan gi trykk på nerverot, hvilket kan gi stråling ut i kroppen i den aktuelle nervens forsyningsområde.
Spondylose eller slitasje av ryggraden er en naturlig aldersforandring og noe som de fleste får i større eller mindre grad fra ca. 30 års alder. Det gir som oftest ikke smerter og har derfor veldig liten relevans til hvor vondt man eventuelt har!! Mellomvirvelskiven mister litt væske og blir litt tynnere, og det dannes forkalkninger på virvelen. Det kan gjøre at man føler seg litt stivere og har litt mindre bevegelighet, men sjelden smertefullt. Beste måten å forebygge dette på er fysisk aktivitet og trening. Ergonomiske forhold er også viktig. Rett opp ryggen og unngå å sitte krumbøyd fremover. Regelmessig (naprapat) behandling med fokus på å optimalisere funksjonen i ryggradens alle ledd kan også minske risikoen for ujevn slitasje på ryggsøylen.
Årsaken til at man får en prolaps varierer. Det kan være et tungt løft med litt dårlig løfteteknikk, eller det kan være repeterende bevegelser med lav belastning over tid. Hvis alle segment i ryggraden fungerer optimalt, er det lavere risiko at det blir for mye belastning på et nivå og en prolaps oppstår eller årsaker smerte. Mange mennesker har en prolaps uten å ha smerter av det. Regelmessig (naprapat) behandling med fokus på å optimalisere funksjonen i ryggradens alle ledd kan forebygge at en prolaps oppstår og avlaste segmentet hvis prolapsen allerede har oppstått og gi smertelindring.
Mange ryggsmerter kommer av årsaker som man ikke kan se på noen form for røntgenbilder. Smertene kan komme fra skivene, det kan bli strekk og drag på leddbånd, det kan være muskelspenninger, og de små leddene i ryggsøylen kan låse seg og ha nedsatt funksjon.
På Ryggakutten har vi mange som opplever en bedre rygghelse etter naprapatbehandling, ofte uansett hva eventuelle røntgenbilder viser. En naprapatbehandling har fokus på å rette opp hele ryggsøylens og bekkenets funksjon, og dempe spenninger i muskulaturen.
Artrose og artritt Slitasjegikt (artrose) og revmatoid artritt er blant de vanligste årsakene til hoftesmerter, spesielt hos eldre voksne. Leddgikt fører til betennelse i hofteleddet og nedbrytning av brusk som virker støtdempende på hoftebenene dine. Smerten blir gradvis verre utover i forløpet. Slitasjegikt (artrose) er vanlig i hoften på grunn av den store vektbelastningen som går gjennom hoften når vi beveger oss. Det som kjennetegner slitasjegikt er at brusket i hofteleddet slites og det oppstår smerter. I starten får man kun smerter ved bevegelse og belastning, men etter hvert også i hvile. Det er vanligere ved økende alder, og er like vanlig hos kvinner og menn. Slimpose betennelse (bursitt) Slimposer er væskesekker som finnes mellom vev som ben, muskler og sener, de finnes for eksempel i hofte, skulder og albue. Oppgaven til slimposen er å lindre friksjonen fra disse vevene å gni sammen. Når slimposen blir betent, kan de forårsake smerte. Smerten er der typisk i en bevegelse, sjelden når man er i ro. Slimposebetennelse skyldes oftest repeterende aktiviteter som overbelaster eller irriterer hofteleddet. Smerten sitter oftest på utsiden av hoften (på «klumpen» man kjenner på utsiden av hofte/ øverst på låret).
Snapping hip
Snapping hip er en betegnelse på smerter i hofte regionen som kommer i samband med et ”klikk” som kommer ved ulike bevegelser av hofta. ”Klikket” er helt ufarlig men oppleves ofte irriterende. Snapping hip kan enten komme fra inne i hoften, eller kjennes som et klikk på utsiden av lårbenets utside. Det er sener som glir over beinknoller.
Muskel og senesmerte (overbelastning)
Repetitive aktiviteter kan sette seg i muskler, sener og leddbånd som støtter hoftene. Når de blir betente på grunn av overbruk, kan de forårsake smerte og forhindre hoften i å jobbe normalt. Overbelastningen kan komme over tid, ved for eksempel arbeid. Når smerten kommer over tid kjenner man ofte bare litt smerte i starten, for at smerten plutselig økes. Det vi også ofte ser er en plutselig overbelastning med et raskt smertebilde. Dette er typisk ved plutselig snømåking og raking, altså når man gjør noe mye som kroppen ikke er vant til. Det oppkommer ofte som en akutt kink i korsryggen.
Behandling hos oss: 1. Leddjustering: Ved leddjustering så ‘justerer’ man bare leddet sånn at det får tilbake sitt normale bevegelsesmønster. Det er påvist at ved leddjustering får man en plutselig smertelindring ved at man øker smertenivået i ledd man justerer. Man får også en bedre bevegelse i området der man har justert.
2. Triggerpunktsbehandling og nålbehandling: For å få mykt opp muskulatur er triggerpunktsbehandling og nålbehandling veldig effektivt. Man bryter ned sammentrekninger i muskelvevet og muskelen slapper med av, og man øker funksjonen i området.
3. Klassisk rehabilitering: Hjemmeøvelser i form av tøy/ stretch og treningsøvelser eller avlastning.
Alle nerver som går ut til kroppen kommer fra hjernen og går gjennom nakken og videre ut i kroppen. Hvis funksjonen er nedsatt i den øverste nakke-virvelen, atlas, så kan det få konsekvenser ut i hele kroppen. I romjulen var jeg på kurs i Sverige hos en amerikansk kiropraktor som heter Dr. Walter Sanchez. Han lærte oss som var på kurset en teknikk på å justere atlas som kalles for ‘toggle- recoil’. Også her brukes en spesiell ‘drop-benk’ som jeg gjør ellers også, som gjør at behandlingen ikke er ubehagelig. Med hjelp av drop-benken kan man lettere øke hastigheten sammenlignet med mange andre teknikker og da oppnår man samme effekt med en lavere kraft.
Dr. Sanchez mener at smerte er en liten del av alt det man kan bli kvitt med ‘toggle-recoil’, og at helsen generelt kan bli bedre av jevnlig behandling. Han har ekstremt mange pasienter hver dag, og bruker kun noen minutter på hver. Jeg antar at han har gode resultater siden pasientene anbefaler ham videre og kommer tilbake. Jeg mener det er opp til hver enkelt hvor ofte men ønsker å gå på behandling, og at mange andre faktorer som for eksempel fysisk aktivitet, søvn og kosthold er vel så viktige. Denne behandlingen kan være en hjelp på veien for mange for en bedre helse, men man kan også påvirke mye selv.
Dr. Sanchez mener at når man har justert atlas på riktig måte, så får hele koppen et bedre forhold og fungerer bedre. Mange låsninger (nedsatt funkjson i ryggraden) i resten av kroppen blir borte etter toggle-recoil-justering fordi det er den overordnede låsningen, og når den slipper blir ‘alt’ annet bra. Når noe høres ut til å være for bra for å være sant så er det jo sjelden sant, men faktum er at jeg nå har jobbet med denne teknikk som del av behandlingen i noen uker, og resultatene har vært veldig bra! Jeg har fortsatt ca. 30 min behandlingstid, og undersøker fortsatt hele ryggrad og bekken som tidligere men oppnår ofte smertereduksjon for pasienten raskere.
Når du trener bryter du ned kroppen for så å bygge den opp igjen. Det er det du kjenner når du er støl, at muskel fibrene holder på å bygge seg opp igjen.
For at du skal ha full effekt at treningen er det viktig med restitusjon. Dette for at du skal få utbytte av og effekt av treningen, unngå overtrening, belastningsskader og sykdom.
Restitusjon er ikke bare hvile. Restitusjon er summen av en rekke faktorer så vel som god søvn, hvile, mat og drikke.
Tiden vi behøver på restitusjon er veldig varierende. Det er hovedsakelig totalbelastningen som bestemmer dette, samt hvor godt trent du er.
Oftest varierer tiden fra 1 – 3 dager. Du behøver for eksempel lengre restitusjon om du har kjørt harde intervaller enn en rolig langkjøring.
Hvor bra du sover og hvor lenge du sover har også en innvirkning. Jobber man nattvakt behøver man lengre tid til restitusjon da kroppen allerede er i en ubalanse.
Man skal også ta i betraktning alder, nåværende fysisk form og treningshistorie. En nybegynner trenger mer hvile enn en atlet.
Gode tips:
Spis jevnt gjennom dagen og fyll opp lagrene.
Lær deg å hvile godt «work hard, rest hard»
Varier treningsøktene, husk også oppvarming og nedvarming.
Ha god tålmodighet, start rolig og lett for så å øke i intensitet og antall.
Manipulasjon med drop-teknik ble utviklet av den amerikanske kiropraktoren J. Clay Thompson på 1950-tallet. Han var selv veldig liten til veksten og opplevde at han trengte effektive hjelpemiddel for å gjøre jobben lettere og mer effektiv. Under 1950-tallet konstruerte han en benk med innebygde drop-plater. En drop-plate er en plate som faller et par centimeter ned ved et bestemt trykk. Man utnytter ‘Newtons første lov’ og får til en justering med høy hastighet med en lav kraft hvilket gir minimalt ubehag for pasienten.
Benk med innebygd drop-plate i 'nede' posisjon og 'oppe' posisjon
Dr. Thompson utviklet et helt behandlings system for å finne og korrigere ‘låsninger’ i først og fremst ryggrad og bekken med hjelp av en så kallet ‘legg-sjekk’. Han oppdaget at det virket som at benene hadde forskjellig lengde når man har en nedsatt funksjon i ryggrad eller bekken fordi nerveinformasjonen ut i kroppen blir forandret av låsningen. Med hjelp av spesifikke tester kan man finne ut hvilken låsning som påvirker mest, og dermed behandle låsningene i riktig rekkefølge. De primære områdene må behandles først, i henhold til Thompson (og mange andre) er det nakken, spesielt den øverste nakkeleden, og korsben / bekken som er de to viktigste områdene å begynne med. Etter behandling av de to områdene med drop-teknikk kan man undersøke videre og teste funksjonen i midtrygg og korsrygg. Testresultatene, i dette fall benlengden, normaliseres som regel omgående ved korrekt behandling grunnet en umiddelbar positiv forandring i nerveimpuls ut i kroppen.
Legg-sjekk, virker det som at benene er like lange?
Mange mennesker har tatt en MR eller CT og fått konstatert en prolaps i ryggen, for eksempel L4 / L5 som er nederst i korsryggen. Det kalles for prolaps når det blir en liten rift i den væskefylte skiven som ligger som støtdempere mellom hver virvel, og litt væske siver ut. Ca 40 % av befolkningen har en prolaps, ofte uten at utposningen trykker på noen smertesensitive strukturer og dermed ikke årsaker smerte. Det finnes mange årsaker til at man får prolaps, og flere behandlingsmetoder for de som er smertefulle. Man kan for eksempel operere bort væsken som eventuelt trykker på en nerverot. Mange har gode resultater etter det, men noen får tilbakefall kortere eller lenger tid etter operasjonen. På Ryggakutten har vi mange pasienter som har en påvist prolaps i korsryggen, og mange blir veldig mye bedre etter behandling med bland annet drop-teknikk. Vi behandler ikke det område der prolapsen sitter, men korrigerer nedsatt funksjon i ryggraden over og under prolapsen for å minske belastningen på det sted der det har gått hull på skiven. Akkurat som med alle andre er det viktigst å begynne med nakken, spesielt den øvre nakkeleden, og korsben / bekken. Det er sannsynligvis lavere risiko å få en prolaps, som kan årsakes av lokal overbelastning, hvis alle ledd i ryggrad og bekken fungerer og beveger seg optimalt. Drop-teknikk har ofte god effekt på mange andre smerte-tilstander, for eksempel hodepine, nakkesmerter, skulderproblematikk, generell ryggsmerte, vonde knær og helspore.
Smerte i albuen er underarmen er relativt vanlig i dag, og oppkommer i de fleste aldersgrupper, hos kvinner og menn.
Det vanligste er tennisalbue (lateral epikondylitt) og golfalbue/ musearm (medial epikondylitt). Forskjellen på disse er smerte på enten innsiden eller utsiden av albuen. Smerte rundt albue kan også skyldes utstrålende smerter fra nakke, skulder eller håndledd.
Denne typen overbelastningsskader ser man ofte på mauelle yrker, som f.eks elektriker, montering, eller på bygg da man gjør mye av de samme bevegelsene under arbeidsdagen. Man ser også disse plagene relativt ofte hos kontorarbeiderne også, da man sitter mye å taster på datamaskinen samt beveger på musa.
Hva kan du gjøre selv?
Generell bevegelse, prøve å høye senke bordet på arbeidsplassen slik at du får variert stillingen på armen
Strekke ut underarmsmusklene:
Triggerpunktsball eller massasjeball
Styrketrening – konsentrisk styrketrening av håndledd.
Avlastning
Hva gjør vi?
Etter det er stilt en korrekt diagnose bruker vi oftest nålbehandling på affektert område, samt oppmykning av underarmsmuskulatur da denne ofte er veldig stiv.
Vi ser også etter om dette kan komme fra nakke/ skulder – da ser vi etter låsninger i nakke og brystrygg samt i stivhet i muskulatur.
Samt gir hjemmeøvelser i form av tipsene beskrevet over.
Om ingenting av dette fungerer så anbefaler vi å oppsøke lege.
Andre vanlige problemer i albuen:
Slimpose betennelse (også kjent som studentalbue)
Slimposen i albuen kan hovne opp etter en skade (slag eller støt), det kan også oppkomme ved vedvarende irritasjon eller trykk på albuen.
I startfasen kjenner man oftest bare ømhet når man legger press på albuen, i denne fasen holder det med avlastning et par dager.
Derimot når betennelsen har oppstått, kommer det i løpet av kort tid en hevelse i området som gir en trykkende følelse. Plagene forverres når du bøyer på albuen, eller legger trykk på den.
Behandling:
Avlastning
Betennelsesdempende, f eks voltaren
Om dette ikke fungerer anbefaler vi å dra til lege.
Muskulær smerte:
Da vi i dag sitter mye foran PC, nettbrett og mobiltelefoner, eller har manuelle jobb med mye repetivt arbeid – er muskulær smerte relativt vanlig.
Statisk arbeid, sittestilling og repetivt arbeide gir ofte såre og vonde muskler. Det kan komme fra skulder, nakke, albue eller kroppen i øvrig.
Disse smertene kan ligne på både tennisalbue og golfalbue, da smertene kan sitte på innsiden eller utsiden av albuen. Smerten kan også stråle nedover langs skulderbladene, ut i fingre eller opp i nakken.
Ofte blir disse smertene bedre av fysisk aktivitet, da musklene blir varme og gir mindre smerte.
Behandling:
Generell fysisk aktivitet
Stretch og styrketrening som nevnt ovenfor
Bytte sittestilling, høyde på bord – prøve å variere
Hva gjør vi?
Leter frem vonde muskler og ledd, prøver å løse opp i dette.
Gi øvelser eller veiledning slik at du får en bedre hverdag, men mindre smerte.
Discover Your Body's Primal Muscle That helps Reduce Pain, Promote Weight Loss, Enhance Your Strength Training And Increase Energy when it's relaxed!
If you train hard and eat well, it should be enough to keep you in good health and physically and emotionally strong. Yet, there is a muscle in your body that you might not be aware of. It affects you, no matter how active or sedentary you are, or how old or young you are. And if it's not kept it good condition, it can affect not only our bodies, but our entire well-being. In fact, I believe that many common health conditions are caused by this muscle. Not being stretched enough, strange as that sounds. What is it? You might be surprised to learn it's tight hip flexors.You see, our hip flexors are the engine through which our bodies move. They control balance, our ability to sit, stand, twist, reach, bend, walk and step. Everything goes through the hips. And when the hip flexors tighten it can lead to a host of problems, even in seemingly healthy and active individuals. Before I reveal how loads of people end up having tight hip flexors yet never realize it, let me introduce myself. My name is Mike Westerdal and I'm a national best-selling fitness author, sports nutrition specialist, personal trainer, Iron Man magazine contributor and founder of the popular strength training site, CriticalBench.com In a moment, I'll reveal to you a systematic, step-by-step program designed to loosen your hip flexors and unlock the hidden power in your body. But first, let me explain just how deep-rooted the problem is.
HOW TIGHT HIPS CAN HOLD YOU BACK… Many people don't realize that the root cause of some of their pain and other health problems might be tight hip flexors. The impact the hips have on the whole body never occurred to me until I saw the effect tight hip flexors had on the health and well-being of my wife after she gave birth. It was only then that I truly understood the magnitude of the problem.
Tight or locked hip flexors can contribute to the following problems: Nagging joint pain in the legs, lower back or hips [19-26][29] Walking with discomfort [19-27][29] Hips locking up [29] Bad posture [27] Trouble sleeping [30] Sluggishness in day to day life [31] High anxiety [32] Lack of explosiveness in the gym or sports [33][49-54]
Do you find it surprising that all of this might be simply caused by this one tight muscle? Many people suffer from tight or locked hip flexors, especially those who sit for hours each day, but few realize the impact on your whole body. Again, everything flows through the hips. They help to support the strength and health of your entire body. AND AT THE VERY HEART OF THIS IS THAT POWERFUL SURVIVAL MUSCLE - HIP FLEXORS HIP FLEXORS ARE THE BODY'S MOST POWERFUL, PRIMAL MUSCLE… … THAT YOU'VE NEVER TRAINED
Your hips are the bridge between your upper body and lower body. They are at the center of your body's movement.
Sitting within the well of your hip and lower spine is the psoas major muscle, one of the two muscles that makes up the iliopsoas.
It's often called the "mighty" psoas (pronounced so-az) for the many important functions it plays in the movement of your body.
The psoas is the only muscle in the human body connecting the upper body to the lower body.
The muscle attaches to the vertebrae of the lower spine, moves through the pelvis and connects to a tendon at the top of the femur. It also attaches to the diaphragm, so it's connected to your breathing, and upon it sits major organs.
A properly functioning psoas muscle creates a neutral pelvic alignment, stabilizes the hips, supports the lower spine and abdomen, supports the organs in the pelvic and abdominal cavity and it is what gives you great mobility and core strength.
When it functions well, it has the power to ….
… Help the body metabolize (burn) fat. [34-36]
… Help improve athletic performance. [49-54]
… Help improve strength training and endurance. [27][44-45][49-54]
… Help improve energy levels. [31]
… Help you sleep more comfortably and soundly through the night. [30]
Put simply, this muscle is the core of activity in your body. So, when it's out of balance or if the psoas tightens, serious consequences can flow throughoutthe body.
And there's one activity, in particular, that's the sworn enemy of your psoas muscle:
SITTING!
THE ACTIVITY THAT makes us WEAKER and heavier
It may be the most harmless activity known to man, but can lead to a wide variety of issues. Even if you're the most active of athletes, you may still suffer from a tight psoas due to the amount of time you spend each day planted to a chair. Weakness, shortening and tightness develops in the muscle from sitting for extended periods of time, contributing to poor sleep, posture and even stress and tension.
HERE ARE 3 WAYS THAT SITTING CAN HURT PHYSICAL AND EMOTIONAL HEALTH:
BULGING BELLY SYNDROME My clients sometimes wonder why their stomachs stick out, even though they're hammering the core exercises every day. It's a common myth that bulging belly is due to weak abdominal muscles. The real cause is likely to be tight psoas muscles, which cause the lower back to curve, pushing out the stomach. When the psoas works properly, it pulls the abdomen back, tucking the tummy in, adding to the appearance of a strong, flat stomach.
FAT LOSS INHIBITOR As the body's "fight or flight" muscle, your psoas is deeply connected to our natural survival instinct. It instantly tightens in moments of danger to either protect you (in a fetal position) or help you run, fueled by the release of adrenaline. However, with your psoas constantly tight, it's as though you are in constant danger. When your body is stressed, it often switches into fat storing mode in anticipation of danger. [34-36] So, if fat loss is an issue for you, tight hips might be to blame.
UNCOMFORTABLE SLEEP Sitting all day causes your hips to become stuck in a forward thrust position. This leads to pulling on the lower back and decreased blood flow and circulation through the hips. This tightness results in physical discomfort, making it more difficult to fall asleep and more likely to wake up throughout the night. [30]
SITTING FOR LONG HOURS MAY LEAD TO HEALTH HAZARDS BECAUSE IT CAN TIGHTEN YOUR PSOAS MUSCLE.
WHY TIGHT HIP FLEXORS CAN LEAD TO HERNIATED LUMBAR DISCS:
People who spend most of each day sitting, are at greater risk for tightening the psoas muscles, which then pulls the upper lumbar spine forward.
As a result, the upper body misaligns and rests on the ischial tuberosity (sitting bones) rather than being properly distributed along the arch of the spine.
But here's the great news…….
You can do something about it!
WHY STATIC STRETCHING ALONE ISN'T THE ANSWER
Knowing you have tight hip flexors is one thing.
Knowing how to fix your hip flexors is another challenge altogether.
If you trust so-called experts on Youtube and online, they'll have you believe it's simply a case of holding a few static stretches for a period of time to try and lengthen the muscle.
Or rolling around with a tennis ball stuck to your hip (as if that will really make any difference).
It takes more than a tennis ball and foam roller to unlock your hip flexors…and doing it wrong could cause damage.
The reason few people manage to fix their hip flexors is simple.
It's really a hard area to reach.
Your psoas is buried deep inside your core, making it tough to access. It's a hard muscle to find, let alone train.
Static Stretching Has Its Place - But You Need To Attack Your Hips With A Variety Of Movements Including The Ones Below
Static Stretching Has Its Place - But You Need To Attack Your Hips With A Variety Of Movements Including The Ones Below
So it's little wonder why trying to loosen it requires more than a simple static hip flexor stretch.
If you've found you're spending (or wasting) time stretching this way only to find it's having minimal effect, that is why.
That's because you need to attack the muscle from a variety of angles using a variety of exercise techniques and modalities in order to "unpack" the muscle in the right way.
The truth is, you can learn to release your tight hip flexors on your own.
You can think of your psoas as a combination safe lock, there are certain exercise combinations that will unlock it. You just need to know the code. [38-45]
And, there are a number of specific movements beyond simple static stretching you can use to unlock and loosen your hips, legs and back.
Some of these include:
PNF STRETCHING:
PNF is an acronym for proprioceptive neuromuscular facilitation. It is a technique where you are activating a specific muscle in order to relax the muscles around a joint so you can decrease the stiffness around a joint.
DYNAMIC STRETCHING:
This is where you are activating the muscle around a joint and moving that joint through its full range of motion in a progressive manner. This leads to an increased range of motion around the joint, warming up of the muscle around the joint and improved circulation around the joint. Think of high knees or butt kicks.
3-DIMENSIONAL CORE STABILITY EXERCISES:
With these exercises we are targeting the muscle in all planes of movement so the core and abdominal muscles have good activation, endurance and strength in all planes of movement which leads to a decrease in unnecessary damaging stress on joints
MOBILITY EXERCISES:
In these exercises, we are targeting the joint and doing movements and exercises that help the joint function optimally. This allows a joint to move more freely.
FASCIA STRETCHING:
In this unique technique, we are targeting the tissue that muscles are surrounded in and working on loosening and lengthening the fascia. Few people understand the negative effect this tissue can have on your body.
MUSCLE ACTIVATION MOVEMENTS:
Due to all of our sitting and daily technology use, many of our muscles are not working properly. With this technique, we're targeting those muscles that are off and activating them in order to help the body move more efficiently.
References for Unlock Your Hip Flexors:
The Vital Psoas Muscle: Connecting Physical, Emotional, and Spiritual Well-Being, Jo Ann Staugaard-Jones, North Atlantic Books 2012
Psoas Strength and Flexibility: Core Workouts to Increase Mobility, Reduce Injuries and End Back Pain, Pamela Ellgen Ulysses Press, (2015)
Body Encyclopaedia: A Guide to the Psychological Functions of the Muscular System, Lisbeth Marcher and Sonja Fich, North Atlantic Books (2010)
Iliopsoas - The Flee/Fight Muscle for Survival, Liz Koch,PositiveHealthOnline.com (2005)
The Psoas Is - Liz Koch, YogaJournal.com (2007)
The Psoas Book, Liz Koch, Guinea Pig Publications (2012)
6 Muscles You Can’t Ignore, Ted Spiker, Men’s Health (2015)
The Psoas Muscles, Psoas Stretches and Abdominal Exercises for Back Pain, Lawrence Gold (2010) Somatics on the Web, somatics.com
Passive Versus Active Stretching of Hip Flexor Muscles in Subjects With Limited Hip Extension, Michael V Winters et al, Journal of the American Physical Therapy Association (2004)
Tight Psoas Muscles? Sit too much?, Lawrence Gold, Lawrence Gold Somatics
Effects of hip flexor training on sprint, shuttle run, and vertical jump performance, RS Deane et al, Journal of Strength Conditioning Research(2005)
Gluteal Muscles, Brian Mac, BrianMac.com
Weight Loss and Adrenal Stress, Marcelle Pick, WomenToWomen.com
Psoas Muscle In Tai Chi, EarthBalance-TaiChi.com (2012)
Attention, Yogis: What Is The Psoas and Why Should We Care?, Hope Zvara,MindBodyGreen.com (2012)
The ‘Muscle of the Soul’ may be Triggering your Fear and Anxiety, Brett Wilbanks, Waking Times (2015)
Need Speed? Don’t Forget The Psoas!, Dr Evan Osar,AthletesAcceleration.com
Runner’s Guide To The Psoas, Jill Hudgins, Runners World (2011)
Bachrach RM. Team physician #3. The relationship of low back/pelvic somatic dysfunctions to dance injuries. Orthop Rev. 1988;17(10):1037-43.
Ingber RS. Iliopsoas myofascial dysfunction: a treatable cause of "failed" low back syndrome. Arch Phys Med Rehabil. 1989;70(5):382-6.
Nadler SF, Malanga GA, Bartoli LA, Feinberg JH, Prybicien M, Deprince M. Hip muscle imbalance and low back pain in athletes: influence of core strengthening. Med Sci Sports Exerc. 2002;34(1):9-16.
Leinonen V, Kankaanpää M, Airaksinen O, Hänninen O. Back and hip extensor activities during trunk flexion/extension: effects of low back pain and rehabilitation. Arch Phys Med Rehabil. 2000;81(1):32-7.
Jull GJV. Muscle and motor control in low back pain: Assessment and management. In: Twomey LT, Taylor JR, editors. Physical Therapy for the Low Back Clinics in Physical Therapy. Churchill Livingston; New York: 1987.
Winters MV, Blake CG, Trost JS, Marcello-Brinker TB, Lowe L, Garber MB, Wainner RS. Passive versus active stretching of hip flexor muscles in subjects with limited hip extension: A randomized clinical trial. Phys Ther. 2004;84(9):800–807.
Levine D, Colston MA, Whittle MW, Pharo EC, Marcellin-Little DJ. Sagittal Lumbar Spine Position During Standing, Walking, and Running at Various Gradients. Journal of Athletic Training. 2007;42(1):29-34.
Enseki K, Harris-Hayes M, White DM, et al. Non-arthritic Hip Joint Pain: Clinical Practice Guidelines Linked to the International Classification of Functioning, Disability, and Health from the Orthopaedic Section of the American Physical Therapy Association. The Journal of orthopaedic and sports physical therapy. 2014;44(6):A1-32. doi:10.2519/jospt.2014.0302.
Kerrigan DC, Xenopoulos-oddsson A, Sullivan MJ, Lelas JJ, Riley PO. Effect of a hip flexor-stretching program on gait in the elderly. Arch Phys Med Rehabil. 2003;84(1):1-6.
Ammendolia C. Degenerative lumbar spinal stenosis and its imposters: three case studies. The Journal of the Canadian Chiropractic Association. 2014;58(3):312-319.
Winters MV, Blake CG, Trost JS, et al. Passive versus active stretching of hip flexor muscles in subjects with limited hip extension: a randomized clinical trial. Phys Ther. 2004;84(9):800-7.
Panarello SR. Symphysis pubis subluxation: pre and post partum chiropractic care. J Clinical Chiropr Ped. 2005;6(3):432–435.
Eng JJ, Tang PF. Gait training strategies to optimize walking ability in people with stroke: A synthesis of the evidence. Expert review of neurotherapeutics. 2007;7(10):1417-1436. doi:10.1586/14737175.7.10.1417.
King W, Kissel JT. Multidisciplinary Approach to the Management of Myopathies. Continuum : Lifelong Learning in Neurology. 2013;19(6 Muscle Disease):1650-1673. doi:10.1212/01.CON.0000440664.34051.4d.
Muir B. Exercise related transient abdominal pain: a case report and review of the literature. The Journal of the Canadian Chiropractic Association. 2009;53(4):251-260.
Rebuffé-scrive M, Walsh UA, Mcewen B, Rodin J. Effect of chronic stress and exogenous glucocorticoids on regional fat distribution and metabolism. Physiol Behav. 1992;52(3):583-90.
Rosmond R. Role of stress in the pathogenesis of the metabolic syndrome. Psychoneuroendocrinology. 2005;30(1):1-10.
Karatsoreos IN, Bhagat SM, Bowles NP, Weil ZM, Pfaff DW, Mcewen BS. Endocrine and physiological changes in response to chronic corticosterone: a potential model of the metabolic syndrome in mouse. Endocrinology. 2010;151 (5):2117-27.
Pillet J, Chevalier JM, Rasomanana D, et al. The principal artery of the psoas major muscle. Surg Radiol Anat. 1989;11(1):33-6. 20.
Edelstein J. Rehabilitating Psoas Tendonitis: A Case Report. HSS Journal. 2009;5(1):78-82. doi:10.1007/s11420-008-9097-0.
Page P. Current Concepts In Muscle Stretching For Exercise And Rehabilitation. International Journal of Sports Physical Therapy. 2012;7 (1):109-119.
Law RY, Harvey LA, Nicholas MK, Tonkin L, De sousa M, Finniss DG.Stretch exercises increase tolerance to stretch in patients with chronic musculoskeletal pain: a randomized controlled trial. Phys Ther. 2009;89 (10):1016-26.
Lewit K, Simons DG. Myofascial pain: relief by post-isometric relaxation. Arch Phys Med Rehabil. 1984;65(8):452-6.
Tyler TF, Fukunaga T, Gellert J. Rehabilitation Of Soft Tissue Injuries Of The Hip And Pelvis. International Journal of Sports Physical Therapy. 2014;9(6):785-797.
Nelson RT, Bandy WD. Eccentric Training and Static Stretching Improve Hamstring Flexibility of High School Males. J Athl Train. 2004;39(3):254-
Souza AC, Bentes CM, de Salles BF, et al. Influence of Inter-Set Stretching on Strength, Flexibility and Hormonal Adaptations. Journal of Human Kinetics. 2013;36:127-135. doi:10.2478/hukin-2013-0013.
Thorborg K, Bandholm T, Zebis M, Andersen LL, Jensen J, Hölmich P. Large strengthening effect of a hip-flexor training programme: a randomized controlled trial. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2016;24(7):2346-52.
Apostolopoulos N, Metsios GS, Flouris AD, Koutedakis Y, Wyon MA. The relevance of stretch intensity and position—a systematic review. Frontiers in Psychology. 2015;6:1128. doi:10.3389/fpsyg.2015.01128.
Voight ML, Robinson K, Gill L, Griffin K. Postoperative rehabilitation guidelines for hip arthroscopy in an active population. Sports Health. 2010;2(3):222-30.
.
Mills M, Frank B, Goto S, et al. Effect Of Restricted Hip Flexor Muscle Length On Hip Extensor Muscle Activity And Lower Extremity Biomechanics in College-Ages Female Soccer Players. Int J Sports Phys Ther. 2015;10(7):946-54.
Deane RS, Chow JW, Tillman MD, Fournier KA. Effects of hip flexor training on sprint, shuttle run, and vertical jump performance. J Strength Cond Res. 2005;19(3):615-21.
Wakefield CB, Cottrell GT. Changes in hip flexor passive compliance do not account for improvement in vertical jump performance after hip flexor static stretching. J Strength Cond Res. 2015;29(6):1601-8.
Young WB, Rath DA. Enhancing foot velocity in football kicking: the role of strength training. J Strength Cond Res. 2011;25(2):561-6.
Sandell J, Palmgren PJ, Björndahl L. Effect of chiropractic treatment on hip extension ability and running velocity among young male running athletes. J Chiropr Med. 2008;7(2):39-47.
Waryasz GR, Mcdermott AY. Patellofemoral pain syndrome (PFPS): a systematic review of anatomy and potential risk factors. Dyn Med. 2008;7:9.
Ingefær er en fantastisk smaksrik rot med mange positive helseeffekter. Den har blitt brukt i medisinen i årtusener for å forbedre immunsforsvaret og minske kvalme, smerte og betennelser. Det er ikke vanskelig å alltid ha fersk ingefær hjemme og skrelle og rive litt ved behov, men etter at jeg kjøpte ingefær på glass har jeg økt bruken markant! Fås til eksempel på ‘innvandrerbutikker’og har lang holdbarhet. Hvis du liker smaken av ingefær anbefaler jeg å ta en teskje oppi mange hverdagslige matretter, gjerne sammen med litt chili og hvitløk. Flere vitenskapelige studier konkluderer med at ingefær er rik på antioksidanter hvilket forebygger forkjølelser, demper betennelse og reduserer smerter i kroppen.
Ingefær demper betennelse på samme måte som NSAID preparater (ikke-steroide anti-inflammatoriske medisiner) gjør, og uten bivirkninger. Rådgjør alltid med lege før du gjør noen forandringer i medisinering.
Det er de mest aktive stoffene gingeroler i ingefær man tror virker betennelsesdempende. De demper betennelse i ledd og muskler via flere systemer. Ingefær ser ut til å hemme både cyclooxygenase-2 (COX2) og det betennelsesfremmende enzymet 5-lipoxygenase, på samme måte som flere betennelseshemmende medisiner gjør. I tillegg spekuleres det at ingefær stimulerer immunsystemet og anti-inflammatoriske stoffer, slik som glutatione og andre kraftige antioksidanter i kroppen
Kombinasjonsefekten ingefær har på COX-2 og 5-lipoxygenase kan resultere i en bedre betennelsesdempende effekt og med færre bivirkninger enn NSAID-medisiner. Ingefær ser også ut til å kunne redusere muskelstølhet etter harde treningsøkter.
En fin måte å konsumere ingefær på er å drikke det som te. Ha ca. en spiseskje med fersk reven ingefær oppi en kopp og hell over oppkokt vann. Man kan også tilsette litt honning for smakens skyld. Gurkemeie har også betennelsesdempende effekt, ta gjerne en teskje av det oppi i tillegg. Dette er en fin drikk som kan lindre halsbetennelse, influensa og forkjølelse. Personlig drikker jeg ingefær te nesten hver dag for å forebygge sykdom og sterke immunforsvaret. Selv om ingefær er veldig positivt så er det fortsatt viktig å ha et variert og sunt kosthold.
Hvis du har smerter i forbindelse med menstruasjonen, kan ingefær-te hjelpe deg. Teen lindrer nemlig smerter og får musklene til å slappe mer av. Forskning har vist at ingefær virker like effektivt mot menstruasjonssmerter som ibuprofen. Under et forsøk opplevde 22 prosent av deltakerne færre smerter den første måneden da de spiste ingefær under menstruasjonen, og hele 61 prosent færre smerter måneden etter. Ingefær kan også lindre oppblåst mage, forbedre blodsirkulasjonen, forbedre fordøyelsen og lindre hodepine.
Dette er en artikkel som ble publisert i Sverige i oktober 2017 som tar opp hvor viktig det er å spise det som dem mener er riktig får å unngå å få / bli frisk fra kreft. Kildehenvisninger i slutten av artikkelen. Dem mener at kreftceller lever av sukker, og at hvis man ikke spiser sukker så kan man bli frisk. Artikkelen er skrevet av:
Debatt: Cancerfondens kostråd är kontraproduktiva!
Det är skrämmande att studera Cancerfondens kostråd vid cancer, skriver näringsrådgivaren Kerstin Bergenulf med flera debattörer, som menar att det är dags att på allvar ta till sig kostens betydelse för hälsan.
Bröd, pasta, pizza, pommes frites och stora mängder potatis är förutom läsk och olika sötsaker bland de största bovarna bakom kraftig viktökning och de följdsjukdomar som detta kan medföra. Sjukdomar som diabetes typ 2, fetma, demens och olika former av cancer är nu epidemiska i västvärlden, och debuterar allt tidigare. Sockrets negativa påverkan på hälsan är ingen ny information. I gamla läkarböcker kan man läsa om hur en sockersnål kost rekommenderas för typ 2-diabetiker och överviktiga. Otto Warburg redovisade redan på 1920-talet sina teorier om hur cancerceller lever av glukos[2], och han tilldelades några år senare nobelpriset i medicin. Men att socker påverkar cancer verkar inte modern sjukvård och Cancerfonden vilja ta till sig.
Läkemedelsindustrin har gjort mångmiljardvinster på våra sjukdomar, diagnoser och behandlingar. Även om vi numera lever allt längre, medicineras vi som aldrig förr. Biverkningarna är inte sällan omfattande och allvarliga. Sjukvården är sjuk och mycket styrs av pengar Det finns ett starkt samband mellan vad som hänt med folkhälsan de senaste decennierna och vad som samtidigt skett inom livsmedels- och läkemedelsindustrin. Dessa branscher påverkar dessutom sjukvården i högre grad än vad många förstår. [5]
Sjukvården idag är så överbelastad att både patienter och personal blir lidande. När antalet vårdbehövande ständigt ökar p.g.a. våra kost- och livsstilsrelaterade välfärdssjukdomar, hjälper det inte att locka med högre lön för att få in mer personal. Trycket gör att den hårt arbetande personalen ger upp och själva blir sjukskrivna eller slutar. Ett förebyggande angreppssätt från sjukvården och samhället skulle minska patienttillströmningen, så att vårdpersonalen räcker till och orkar.
Varför ha synpunkter på kostråd?
Vi som skriver detta är starkt engagerade i hälsofrågor, med fokus på kost, näringslära och andra livsstilsfaktorer. Dessutom har vi personliga erfarenheter av hur rätt kost har förbättrat hälsan och kroppens egen läkningsförmåga. Vi har tagit del av många berättelser från människor, som trots att de blivit dömda till ett liv med livslång medicinering, har ändrat sin kost och övriga livsstil och blivit såväl medicinfria som friska. Majoriteten har inte en enda gång fått frågan av sjukvården om vad och hur de äter, eller fått råd och hjälp att ändra sin kost. De som själva efterfrågat detta, har vittnat om hur deras önskemål viftats bort med ibland hånfulla svar.
Det varnas inte tillräckligt om att den moderna kosten gör oss sjuka på sikt, genom att långsamt förgifta och inflammera våra blodkärl och inre organ, och bidrar till att cancerceller växer, delar sig och sprids. Bara om det är potentiellt allergiframkallande råvaror eller tillsatser som kan ge en omedelbar negativ reaktion, behöver tillverkaren upplysa om det.
Ska Livsmedelsverket alls ägna sig åt kostråd och näringsrekommendationer?
Cancerfonden hänvisar till Livsmedelsverkets näringsrekommendationer, som de har publicerat sedan 70-talet (tidigare Socialstyrelsen). Massiv kritik har framförts mot de föråldrade råden om att välja nyckelhålsmärkta sockrade lågfettsprodukter, varna för naturligt hälsosamt fett och förespråka margarin och omega 6-rika oljor som gör blodkärlen stela och främjar inflammation. [3]De tonar även ner riskerna med kemiska tillsatser, raffinerat vetemjöl och onaturliga sötningsmedel som förstör den för immunförsvaret så viktiga tarmfloran och bidrar till sjuklig svampöverväxt. [4]
Det har också framkommit kopplingar till livsmedelsjättar och stora läkemedelsbolag. [5]Många minns reklamen i slutet av 70-talet om att "Socialstyrelsen rekommenderar 6-8 skivor bröd om dagen". Det var i själva verket bageriernas PR-organ Brödinstitutet som låg bakom det budskapet.
Eget ansvar, sjukvårdens roll och läkemedelsindustrins påverkan
Naturligtvis har vi människor en stor del av ansvaret för vår egen och våra barns hälsa. Men att själv sätta sig in i ämnet ordentligt, ändra sin kost och livsstil är inte alltid lätt. Många har dessutom ett beroende av sötsaker och skräpmat, och kan inte på egen hand ändra sitt ätmönster och införa bättre vanor trots goda råd. Här skulle samhället och den skattefinansierade sjukvården kunna göra en stor insats, men det vi erbjuds är oftast bara läkemedel och medicinska behandlingar av sjukdomen eller symptomen - möjligen remiss till dietist som dock till stora delar är utbildade av just livsmedelsindustrin och tyvärr oftare är fokuserade mer på energiintag än på naturlig, antiinflammatorisk, anticancer-kost.
Vi vill gärna tro att sjukdomar mest beror på otur, gener eller hög ålder, med andra ord faktorer som vi inte kan göra något åt. Detta är också sjukvårdens budskap - att sjukdomar ofta är i princip omöjliga att påverka själv. Vi vill även tro att sjukvården är styrd av krafter som alltid vill vårt bästa, och är organiserad därefter. För inte kan väl läkemedelsbolagen med sina vinstintressen påverka vilken forskning som bedrivs och vilka resultat de kommer fram till, eller vilka behandlingsmetoder sjukvården tillämpar? Jo, tyvärr är det ofta så illa, vilket allt fler med goda belägg vittnar om inifrån. [6]
Cancerfondens roll och kostråd
Med anledning av modern kunskap och erfarenhet, är det skrämmande att studera Cancerfondens kostråd vid cancer. På hemsidan och på sjukhus där broschyrer delats ut till patienterna, finns många destruktiva råd som inte bidrar till läkning, utan snarare till att cancern växer, sprider sig eller återkommer. De uppmuntrar till kemiskt margarin, snabbmat från frysdisken, efterrätter och annat med mycket kolhydrater. Inte någonstans kan vi läsa om vikten av naturlig mat med minimering av socker, maximering av c-vitamin, naturliga fytonutrienter och antioxidanter som stärker immunförsvaret och hjälper kroppen att läka.
Med det som bakgrund och att Cancerfonden dessutom delat ut miljoner i forskningsanslag till en professor som avfärdar risker med cancerklassade kemikalier och som arbetat som konsult åt kemikalieindustrin, är vi mycket kritiska till hyckleriet bakom den massiva Rosa Bandet-propagandan. [7]
Exempel ur Cancerfondens kostråd (med kommentarer inom parentes):
"Ät som vanligt och följ näringsrekommendationerna." (Nej, vill man tillfriskna är det bättre att äta strikt hälsosamt och skippa allt socker som göder cancerceller.) "Det finns ingen forskning som visar att någon speciell diet botar en cancersjukdom." (Jo, många har fått tumörer att krympa genom att ta bort socker och de flesta kolhydrater, äta stora mängder ekologiska grönsaker, örter och kryddor såsom gurkmeja [8], samt höja kroppens ph-värde och ta tillskott av vitamin D3 och C.)
"De flesta skulle må bra av att:
* "välja nyckelhålsmärkta livsmedel" (dvs fettreducerade varor med tillsatt socker och ofta tarmretande emulgeringsmedel) * "använda flytande margarin" (skandalråd!) * "inta hälften så mycket läsk, godis, glass, snacks och bakverk" (Nej, men helt skippa detta!) "Ingen mat är dålig mat. Ät den mat du tycker bäst om." (Massor av mat är dålig mat - speciellt för den som redan är sjuk!) "Pröva till exempel salta kex, chips, buljongsoppor." (Vitt mjöl, konstgjorda transfetter och jästextrakt, dvs skräp för kroppen!) "Tallriksmodellen är ett bra hjälpmedel." (Verkligen inte med så stor andel kolhydrater!) "Avsluta gärna måltiderna med en efterrätt." (Mer uppmuntran till cancergödade socker.)
De uppmuntrar även till att äta "mejeriprodukter, quorn och sojaprodukter". (Mejerier bör verkligen undvikas, speciellt vid prostatacancer där forskningen visar ett tydligt samband. Quorn är en färsprodukt framställd av mögelsvamp som fått jäsa med tillsatt glukos, dvs socker. Soja - om den inte är fermenterad - har i studier kunnat kopplas till hormonell cancer i bröst och prostata, och kan dessutom motverka behandlingen av konventionell cancermedicin.)
Som dryck lyfter de fram saft och kommersiella näringsdrycker (typ Fortimel) som förutom de tillsatta vitaminerna innehåller socker, inflammationsdrivande omega 6 i solrosoljan som ofta ingår, konstgjorda smakämnen, aromämnen och emulgeringsmedel i form av sojalecitin samt citronsyra E330 som nästan alltid tillverkas med hjälp av svartmögel.
Bra förebyggande råd - som kan bli bättre
Alla råd är inte dåliga. Under förebyggande åtgärder rekommenderar de att undvika övervikt som påverkar hormonsystemet genom att insulin stimulerar celldelning och tillväxt i tumörer. [9] Med andra ord medges en indirekt koppling mellan höga blodsockernivåer och ökad risk för cancer. De skriver även att "vår västerländska livsstil med rökning, alkoholkonsumtion, ohälsosam kost, låg fysisk aktivitet, övervikt och fetma samt felaktiga solvanor ökar risken att insjukna i cancer".
Naturligtvis ska man sola med måtta och inte bränna sig, men många har blivit så skrämda för solen att de har svår D-vitaminbrist, ett oerhört viktigt ämne som förebygger cancer. Eller så använder de solkrämer med parabener och andra skadliga ämnen. Parabener, liksom ftalater och bisfenoler i plaster, "härmar" kroppens östrogen och skapar östrogenöverskott - en känd riskfaktor för hormonell cancer. I en studie på 40 kvinnor med bröstcancer hittade man parabener i 99 % av vävnadsproverna. [10]
Bättre råd, motivation och förslag till lösningar
Vi är väl medvetna om hur svårt det kan vara att äta överhuvudtaget när man är sjuk, inte minst om man genomgår cellgiftsbehandling som ofta gör att man tappar aptiten, får förändrat lukt- och smaksinne och ofta mår illa, men detta gör inte socker och processad mat mindre skadligt - snarare tvärtom! I stället för de delvis destruktiva kostråden, varför inte upplysa och inspirera till en anticancer-kost, även om det är svårt att motstå det som skadar vår hälsa och gynnar tumörer? Det finns flera sätt att underlätta för den sjuke att få i sig det som stärker och läker.
Flera viktiga saker saknar vi helt i kostråden, bl.a. skillnaden mellan industriuppfött kött och mer hälsosamt vilt och gräsbeteskött. Man borde även stödja ekologiska grönsaker då konventionell odling sker med konstgödsel och kemiska bekämpningsmedel, som ofta finns kvar som rester i den färskvara som når konsumenten. De ekologiska innehåller mer av naturens vitaminer, mineraler och antioxidanter, viktigt för den som är sjuk och har nedsatt immunförsvar. Dessutom finns ett samband mellan just bröstcancer och kemikalier, så vi borde snarare uppmanas att minimera exponeringen för dessa. [11]
Kloka efterlyser ett mer integrativt förhållningssätt
Kerstin Unger-Sahlén är en av dem som själv tillfrisknat från cancer och engagerat sig i frågan. Hon är mycket kritisk till sjukvårdens fokus på att ensidigt inrikta sig på läkemedelsbehandling och efterlyser ett mer integrativt förhållningssätt, där näringsrik och varierad kost är en viktig del. [12] Kliniken MD Anderson i USA rekommenderar sina cancerpatienter att äta mat som håller blodsockret lågt eftersom de sett en koppling mellan högt blodsocker och en sämre cancerprognos. [13]
Vår förhoppning
Vi vill med denna text väcka människors medvetande och larma om hur illa det faktiskt är med de kostråd som ges av Livsmedelsverket, sjukvården och Cancerfonden. Det finns sätt att bli friskare med hjälp av rätt kost, miljö och livsstil. Därför är det oerhört viktigt att Cancerfonden uppmuntrar till just detta, och inte förmedlar budskapet att man kan äta lite som man känner för, bara man äter, utan att förstå vilken inverkan det har på immunförsvaret VAD man äter. Många har även vittnat om hur det serveras limpa, margarin, bullar, saft och fabriksgjorda kakor på sjukhusens vårdavdelningar.
Vi tycker att det är cyniskt att sjukvården och Cancerfonden undanhåller den kunskap som idag finns om sockrets påverkan på cancertillväxt. Människor måste åtminstone få kunskapen för att motiveras - och kanske skakas om rejält för att vakna och ändra riktning. Idag råder ingen tvekan om riskerna med rökning, varken i sjukvården eller samhället i övrigt. Vi menar att samma information måste gälla för socker, hormonstörande ämnen och potentiellt skadliga kemikalier.
Sjukvården och Cancerfonden borde lägga en del av skattepengarna och donationerna på att ta fram en pedagogisk och inspirerande sammanfattning som gynnar patienten istället för industrin. Det finns gott om litteratur om kost som förebygger och förbättrar läkning vid cancer och annan sjukdom. Många kunniga kost- och näringsterapeuter skulle kunna bidra, då de har betydligt mer kunskap om detta än läkare, som enligt en undersökning i snitt bara har knappt 24 timmars undervisning i näringslära under hela sin utbildning. Detta gällde Europa. I Sverige var siffran endast 12,5 timmar. [14]
Alternativ
För den som vill gynna oberoende forskning inom hälsoområdet, finns Kostfonden (www.kostfonden.se). Här går inga donationer till annonser och tv-galor, utan i så stor utsträckning som möjligt till slutändamålet. (Vi har ingen koppling dit.) Varför gynna en industri som lever gott av att människor hålls "lagom sjuka" under lång tid, när rätt råd och hjälp till en kost- och livsstilsförändring i många fall kan maximera chanserna att slippa både sjukdom, mediciner och biverkningar?
Alle vet vi jo at vi burde trene og holde oss i form. Men jeg tror det er få som vet hvor utrolig viktig det er å styrketrene, ikke bare for å forebygge muskel-og-skjelett-lidelser inklusive artrose og benskjørhet, men også for å forebygge hjerte-og-kar sykdommer, diabetes, psykiske lidelser og metabolske syndrom. Metabolsk syndrom inkluderer forandringer som høyt blodtrykk, høye insulinverdier, overvekt og høye kolesterolverdier. Disse forstyrrelsene øker risikoen for at du kan utvikle diabetes, hjertesykdom (angina eller hjerteinfarkt) trange pulsårer i bena eller hjerneslag. Styrketrening med 'power training' menes at både hastigheten og motstanden er høy. Da er effekten best. Det er ikke høyere skaderisiko for en som har trent litt før! 5-6 repetisjoner er nok, hvil ca. 20 sekunder og gjenta to ganger. Hvis du ikke har trent før eller har hatt et opphold anbefales det å begynne gradvis og forsiktig. Alle øvelser er bra øvelser. Det viktigste er at dem blir gjort. Naturligvis finnes det øvelser som er mer eller mindre egnet for hver enkelt, men det er viktigere at en øvelse blir gjort enn at man gjør den akkurat som det var tenkt. Hvis du gjør den litt annerledes får du kanskje effekten på et litt annet sted, men det er fortsatt bra med trening. Ved en sammenligning av effekt av trening og psykofarmaka mot psykiske lidelser viste det seg at effekten av trening er bedre enn effekten av tabletter. Høyintensiv trening som for eksempel 'power training' og løping hadde best resultat. For å forebygge ryggsmerte fungerer vanlig styrketrening overraskende nok like bra som spesifikk trening av dyp, stabiliserende rygg-og-mage-muskulatur. Eksempel på det er slyngetrening og Pilates. Velg den treningsform som passer deg best, siden det da er større sjanse for at du fortsetter med den! All trening er bra trening, men den må bli gjort!
Kilder: Michail Tonkonogi, professor i medisinsk vitenskap Ben Cormack, sports terapeut, internasjonel foredragsholder Harvard Medical School Special Health Report. Cooney et. Al. 2013 Krogh et. al
Vi har alle fått innprentet at vi skal sitte rett i ryggen, 90grader i knærne og datamaskinen under øyenivå. Men stemmer dette?
Nyere forskning har vist at det ikke finnes en ideal sittestilling. Den beste sittestillingen er den neste - altså å prøve å variere hvordan du sitter. Det er også vist at det å sitte bekvemt er viktig, da man ikke stresser strukturer og muskler mer enn nødvendig. Prøv å stå deler av dagen, varier mellom en normal kontorstol og en stor pilatesball, eller bruke en sadelstol. Pass også på at stolen ikke er for høy eller for lav, det er viktig at underarmene kan hvile på bordet. Dette for å unngå stress i skuldre og underarmer.
Korsryggssmerte er smerte nederst i ryggen, som kan være akutt, subakutt eller kronisk. Den akutte fasen er smerte under 4 uker, den subakutte under 12 uker og den kroniske over 12 uker. Smerten kan være ensidig, tosidig eller kun på midten. Flere opplever også smerte ned i setet samt utstråling ned i et eller begge benene. Om smerten går ned i setet og/eller ut i beina er bekkenet også involvert. Utstrålingssmerten kan være muskulær, som er det vanligste eller komme fra en nerve. Når det er en nerve så kaller man det isjias.
Ca 45% av befolkningen vil ha vondt i korsryggen i år, mens ca 60-80% av befolkningen kommer til å ha vondt i ryggen i løpet av livet. Det er derfor relativt vanlig, og står for nesten 15% av alle langtidssykmeldinger og 10% av alle uførepensjoner.
I 80-90% av alle som har vondt i korsryggen, har man en såkalt uspesifikk korsryggssmerte. Det vil si at man finner ingen årsak til problemet. Man har ingen funn på MR/røntgen, blodprøver er normale. I disse tilfellene finner man nesten alltid stive muskler og ledd. Man er kanskje inaktiv, har en stressende jobb/ og eller familieliv. Naprapater behandler korsryggsmerter med: Triggerpunktsbehandling, for å minske en viss type smerteutstråling og muskelspenning. Manipulasjon/ mobilisering der vi normaliserer bevegeligheten og funksjonen i leddet. Vi bruker både klassisk manipulasjonsgrep og drop teknikk. Ved drop teknikk bruker man en drop plate, eller en drop benk som gjør at man bruker mindre kraft og får en høyere hastighet på manipulasjonen. Vi bruker også rådgiving i treningsmetoder, så vel øvelser som stretcher for å få en ønsket mykhet og styrke i ryggen. I kun 5-10 % av alle med korsryggsmerter finner man de med nerverot smerte, eller skade i nerveroten, som vi ofte kaller isjias. Isjias er derfor ikke så utbrett som mange tidligere har trodd. Prolaps skyldes en rift i ytre delen av skiven, og oppkommer oftest i de to nederste skivene i ryggen. Når det oppstår en rift i det ytre laget, blir den sentrale delen av skiven presset ut og komprimerer nerven som passerer forbi i ryggkanalen, det er dette som forårsaker smertene. Selv om man får påvist en prolaps betyr ikke det smerte. Av de som får smerte er det flere føler seg «skeive» når de får en prolaps, men det er ingenting som har glidd ut. «skeivheten» skyldtes at kroppen ønsker å finne en posisjon som er smertefri, eller mindre smertefullt enn å stå eller sitte oppreist.
Man skal søke lege om man har korsryggsmerte samtidig som man har annen kjent sykdom (kreft, nyresykdom osv.), om man bruker steroider, immunhemmende midler samt ved alkohol- og stoffmisbruk.
Ryggsmerte kan også være et symptom på annen sykdom. Har du derfor vekttap, feber eller andre allmennsymptomer må du søke lege.
Det kan være mange ulike årsaker som ligger bak skuldersmerter. Her skal det omtales noen vanlige årsaker med sine mest typiske fremtredende symptomer. Det gjøres oppmerksom at hverken listen av mulige sykdommer eller de beskrevne symptomer under listete mulige sykdommer er uttømmende.
Sykdommer og skader i skulderen: SENEBETENNELSE: Smerter i skulderen er ofte et tegn på senebetennelse. Senebetennelse (tendinitt): En senebetennelse kjennetegnes blant annet ved smerter ved aktiv bevegelse av den betente senen. Når man trykker på den betente senen gjør dette også vondt.
BURSITT I SKULDER: Flere slimposer i skulderen kan bli betent og forårsake smerter i skulder. Slimposebetennelse (bursitt): En slimposebetennelse kan oppstå på grunn av overbelastning eller på grunn av infeksjon. Ved infeksjon med bakterier kan man som regel se et område som er hovent, varmt og rødt. Smertene vil ofte oppstår raske og kan være så intense at pasienten kan ha vansker med å sove. Bevegeligheten i skulderen er sterk innskrenket slik at pasienten ofte har vansker med å kle på seg.
FROZEN SHOULDER: Leddkapselen blir tykk, innskrumpet og uelastisk. Smerter og stivhet er symptomene. Frozen shoulder (kapsulitt): Frozen shoulder er en tilstand der skulderens kapsel har en fortykket synovialhinne (= den indre hinnen av skulderkapselen som blant annet danner leddvæsken) og er preget av sammenvoksninger. Ved frozen shoulder øker smertene gradvis og bevegeligheten i skulderen er nedsatt. Først minsker utoverrotasjonen, deretter abduksjon (løfte arm ut på siden av kroppen mot hodet) og til sist innoverrotasjon. Ofte har pasientene smerter om natten og vansker med å ligge på den affiserte skulderen. Frozen shoulder har tre faser: I den første fasen har man tiltagende smerter med økende grad av funksjonsnedsettelse grunnet nedsatt bevegelighet i skulderleddet. I den andre fasen har smertene minsket og skulderen er kun stiv. I den tredje fasen mykes skulderen opp. I denne fasen vil skulderen få tilbake sin normale funksjon. Det er ofte litt smerte tilknyttet, da man ofte har fått stiv nakke og stivhet i andre muskler omkring skudleren. Normalt går frozen sholulder over av seg selv i løpet av 1-3 år, men utviklingen kan hemmes eller stoppes ved tidlig behandling.
Impingement syndrom: Ved impingement syndrom ligger ofte en nerve i klem. Smertene forverres ved bevegelse, men særlig når man prøver å løfte armen over hodet.
Skulderluksasjon: betyr at skulderen er «ute av ledd». En skulderluksasjon er som regel svært smertefull. Pasienten unngår å bevege den affiserte armen og støtter gjerne albuen. Den vanlige konturen av skulderen fremstår som endret.
Seneruptur (revet sene): Seneruptur gjelder oftest enten bicepssenen eller supraspinatussenen. Ved bicepsseneruptur vil pasienten ofte høre et smell og får smerter i skulderen som går forbi. Man vil kunne se en unormal kontur på overarmen. Ruptur i supraspinatussenen vil som regel fører til et funksjonstap der pasienten ikke kan løfte armen.
Artrose (slitasjegikt): Artrose er leddsykdommen som forekommer hyppigst etter 60-års alderen. Hovedsymptomene er lokale smerter og stivhet særlig ved belastning. Plagene økes gradvis. I noen tilfeller kan leddet være hovent. Artrose kan også oppkomme etter en operasjon, som for eksempel ved operasjon av kne eller skulder. Ofte kjenner man plager etter ca 10års tid. Styrketrening er en veldig god behandling for artrose.
Akutte skader Eksempel på akutt skader brudd i overarmen og kragebensbrudd.
Sykdommer i nervesystemet Dersom en nerve eller en nerverot ligger i klem kan dette stråle ut fra skulderen til overarmen.
NAKKESMERTER: 80% av befolkningen vil på ett eller annet tidspunkt i livet få en eller annen form for muskel, nerve eller skjelettlidelser. Nakkesmerter er vanlig. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
Nakkesmerter - noe som rammer svært mange nordmenn. Trim og aktivitet er det viktigste for å forebygge. Skrevet av Gro Rognmo Mandag 29. February 2016 Oppdatert dato: Onsdag 7. desember 2016 Svært mange nordmenn er plaget av nakkesmerter. For noen kommer det akutt, gjerne etter perioder med mye stress, for andre er det blitt en nærmest kronisk tilstand. Og stikkord når det gjelder "de vanlige" nakkesmertene, altså de som ikke skyldes en skade, er nettopp disse: Stress, overbelastning og feilbelastning.
Men årsakene til nakkesmerter kan være mange.
- I mange tilfeller er det mange enkeltfaktorer som virker sammen. Både mekaniske belastninger og spenningstilstander i muskler er vanlige årsaker, forklarer Lommelegens nevrolog Mirza Jusufovic. Man anslår at omtrent tre prosent av befolkningen oppsøker lege med nakkelidelse som hovedproblem i løpet av ett år - flest kvinner. Kvinner er spesielt overrepresentert når det gjelder kroniske nakkesmerter.
Dette er de vanligste årsakene til nakkesmerter, forklarer Mirza Jusufovic:
Stramme muskler skyldes gjerne arbeidsbelastning, stress eller psykososial belastning og/eller synsproblemer
Kan skyldes slitasje i nakkeryggsøylen eller et forbigående kink
Nedsatt bevegelighet i ett eller flere av leddene i nakken
Skiveprolaps - en sprukken mellomvirvelskive som trykker på nervene
Slitasjeforandringer (spondylose) i nakkesøylen
Mindre vanlig: leddgikt, Bekhterevs sykdom, reumatisk muskelbetennelse (polymyalgia reumatika)
Slik arter smertene seg
- Smertene stråler ofte fra nakken til naboområder som hode, skulder og arm, forklarer Jusufovic. Tabellen viser hvilke type smerter som kjennetegner de forskjellige tilstandene/årsakene:
Tilstand (se nummererte punkter i avsnitt ovenfor) Symptomer Tilstand 1, 3 Diffuse, brennende smerter, oftest lokalisert på begge sider i nakken og skuldrene, ofte ledsaget av diffus hodepine
Tilstand 4 Akutt eller langsomt med gradvis innsettende symptomer. Kan gi utstrålende smerter og nummenhet og prikking ut i hendene
Tilstand 5 Nedsatt aktiv og passiv bevegelighet ved alle nakkebevegelser. Gir i seg selv ingen eller bare moderate plager i form av dumpe smerter i nakken med utstråling til skuldrene og øvre del av armene. Mange nakkesmerter starter akutt, og blir som regel bedre etter et par dager. Da kjennes nakken øm og vond, særlig ved bevegelse. Smerten kan stråle ut til hode og skuldre. Hvis armen eller hånden føles nummen og svak bør du sannsynligvis oppsøke legen din, da dette kan skyldes en prolaps. Dette vil legen finne ut.
- Ved mistanke om skiveprolaps, eller ved tilstander som ikke blir bedre tross legens råd og behandling, kan henvisning til spesialist være aktuelt. I noen få tilfeller kan det være aktuelt med operasjon, særlig personer ved store prolapser og personer som har lammelser i armen (klart svekket kraft ved bestemte bevegelser), sier Jusufovic. For mange vil det være nødvending med smertelindring, som for eksempel paracet eller ibuprofen. - Avlastning med nakkekrage kan kanskje også hjelpe litt, hvis den bare brukes i perioder. Men egentrening er nok den aller beste behandlingen. Det synes som om det å være aktiv er viktigere enn type trening, sier nevrologen. Flere typer nakkesmerter kan bli kroniske. Derfor er det viktig å oppsøke lege.
- Det antas at feilbelastning over tid, statisk belastning, stress, traumer , ulykker eller fall - og lite fysisk aktivitet er de vanligste årsakene til nakkesmerter. Stress både fysisk og psykisk påvirker muskel, nerve og skjelettsystemet, men foreløpig er det forsket lite på dette, sier Lommelegens kiropraktor, Helen Ditlev-Simonsen. Kiropraktoren tror den økende graden av nakkesmerter kan ha sammenheng med den økende bruken av skjermer - på alle mulige måter. - Vi er den nye I-generasjonen, som sitter altfor mye med nettbrett, pc og telefon, og da sitter vi foroverlutet med nakken, i det som kalles fleksjon over tid. Dette er ingen god stilling, heller ikke en naturlig stilling for nakken. Optimalt skal vi sitte med øynene rett frem mot skjermen, verken se ned eller opp eller til siden, sier kiropraktoren. Kjenner du deg igjen? Vi er vel flere som har sittet i sofaen krumbøyd over en liten skjerm, mens vi heiser skuldrene samtidig som vi luter nakken. Eller sittet foran en skjerm på kontoret uten å tenke over sittestilling - og hvor skjermen er plassert i forhold til blikket. Og stress - det er altså en av nakkenes verste fiender - gir nakkesmerter.
Sørg for godt utstyr - De mest utsatte er mest sannsynlig de med lite eller feil aktivitetsnivå, i tillegg til mye stress. Jeg ser at de som sitter mange timer foran skjerm, og de med høyt stressnivå, oftere kommer til behandling enn de som er mer aktive og trener regelmessig, sier Ditlev-Simonsen. Og her danner det seg gjerne en vond sirkel: Stress kommer ofte av for mye jobbing - da kan det blir mindre tid til trening eller fysisk aktivitet. Og man får mindre overskudd. Og hva gjør man når man er sliten etter en lang dag på jobben? Mange drar hjem og ser på tv - med smarttelefon, nettbrett eller pc i fanget. - Bærbare pcer, smarttelefoner og Ipad er noe av det verste for nakken. Jobber man mye på disse bør man ha ett eksternt tastatur, og sette pcen eller skjermen oppå noe som gjør den litt høyere. Da ser øynene rett frem, og man sitter ikke med nakken bøyd forover hele tiden, sier Ditlev-Simonsen. Nakkesmerter arter seg på mange forskjellige måter, og siden smerte er subjektivt er det et vanskelig område å forske på. - Noen har et jevnt ubehag i nakken som forverres ved lite aktivitet - andre igjen har smerter som forverres med aktivitet. Her er vanskelig å finne en fasit. Men i de aller fleste tilfellene vil nakkesmertene gå over, sier kiropraktoren.
Slik kan du forebygge nakkesmerter: Nok søvn Stressmestring Riktige - og varierte - bevegelser og trening Riktig arbeidsstilling - unngå ensformige arbeidsstillinger Yoga eller mer tidkrevende øvelser Hverdagstrim - litt mer bevegelse hver dag. Ta deg tid til tøy og strekk noen sekunder/minutter per dag. Viktig å være i aktivitet Kilde: Kiropraktor Helen Ditlev-Simonsen og nevrolog Mirza Jusufovic
