Blogg
Spisevindu og periodisk faste:
20. februar 2023
Spisevindu og periodisk faste:
Mange sliter med irritabel tarm, overvekt, mangel på energi, hodepine og muskelsmerter. Det finnes mange forskjellige årsaker til det. Ernæringsbiolog Marit Kolby mener at mange plager kan bli bedre om fordøyelsessystemet får hvile mellom måltider. Hun anbefaler å forlenge tiden under natten som man ikke spiser, det vi kaller ‘nattefasten’, til ca.14timer, og at man spiser tre måltider per dag uten mellommåltider. Egentlig er jo ikke det så vanskelig! Ikke spis noe etter middagen, og vent litt med å spise frokost så er mye gjort! Hver og en må finne hva som passer best for en selv. Å følge noen av prinsippene kan være en god start. Hvis man legger listen for høyt er risikoen for at man faller gjennom mye større.
Forleng nattefasten ved å vente med frokosten
Spis to til tre måltider per dag uten mellommåltider
Minske ned på sukker, hvetemel og prosessert mat
Anbefales ikke for mennesker med noen form for spiseforstyrrelser
Vann, kaffe og te uten tilsatser er ok utenom måltidene
Kilde: HVA og NÅR skal vi spise? Marit Kolby
Link til Annette Draglands fantastiske podcast 'Leger om livet' der hun i avsnitt 89 intervjuer Marit Kolby:
Hvis du foretrekker å lese:
Intervju publisert i Dagsavisen lagd av Emma Huisman Moskvil den 24/08/2022:
Hvem: Marit Kolby (46)
Hva: Matviter og ernæringsbiolog
Hvorfor: Forfatteren av boka «Hva og når skal vi spise?», som har toppet bestselgerlista i hele sommer.
Marit, nå skulle jeg til å spise en yoghurt før intervjuet med deg, men så husket jeg at du har en liten kamp gående mot mellommåltidene?
– Ja. Mange små måltider driver fram mye uhelse i befolkningen.
Jeg trodde mellommåltider var nøkkelen til et stabilt blodsukker og å holde vekta?
– Vi skal ikke regulere blodsukkeret vårt. Det er leveren og bukspyttkjertelens jobb. Det er en grov feiloppfattelse skapt av matindustrien.
Som selger oss mange små, fine pakninger med proteinbarer?
– Nettopp. De små måltidene gjør oss ikke ordentlig mette, og mellom måltidene utføres det reparasjoner i fordøyelsessystemet. Spiser du for ofte så stopper prosessene.
Om 20 år tror jeg vi kommer til å bruke faste som behandling for tilstander som vi i dag medisinerer for.
— Marit Kolby, forfatter av boka «Hva og når skal vi spise?»
Men hva skal jeg gjøre når det begynner å bli lenge siden lunsj, og jeg blir mindre produktiv på jobb?
– Kanskje hjernen egentlig trenger en pause, der du bør snakke med kolleger, gå en tur eller kanskje du er tørst eller har spist for lite til lunsj?
Så … hvor ofte skal vi spise, da?
– Det er ingen fasit, men gå for det lavest antallet måltider du trives med.
Hvor ofte spiser du, da?
– To måltider om dagen. Da har jeg det kjempebra. Jeg venter til jeg er skikkelig sulten, sånn rundt lunsjtider, så spiser jeg en stor og mettende lunsj. Middagsrester eller en salat med masse kylling, egg og ost. Så spiser jeg middag med familien på ettermiddagen.
Blir du ikke skikkelig daff på morgenen uten frokost?
– Jeg opplever det helt motsatt. Jeg blir mentalt kvikk og oppvakt når jeg ikke har spist frokost. Mange som slutter å spise frokost opplever at det er behagelig, sparer tid og de kan trene uten problemer. Det er det jeg kaller å kvitte seg med sultskrekken. Vi har blitt lært opp til at vi skal være redde for sulten, men sult er en motivasjon for å spise, men det betyr ikke at du må spise. Sult reguleres av et hormon som signaliserer til hjernen. Spiser du ikke, så faller hormonet og så er du ikke sulten lenger. Det er ikke en gradvis stigning av ubehag.
Men jeg trodde frokost var dagens viktigste måltid?
– Det er ingenting fysiologisk grunn til at vi må fylle på energilageret når vi står opp. Det er derfor vi har fettlagre. At frokost er dagens viktigste måltid er et budskap fra matvareprodusentene.
Vi har hatt for lite kunnskap om alt det viktige som skjer i kroppen mellom måltidene.
— Marit Kolby, forfatter av boka «Hva og når skal vi spise?»
Jeg skjønner at folk som trenger å gå ned i vekt kan ha godt av å spise sjeldnere, men hva med alle andre?
– Folk opplever at hodepine forsvinner, ledd- og muskelsmerter minsker, de får bedre konsentrasjon og mer energi. Når kroppen får mulighet til det, reparerer den seg selv. Jeg er 100 prosent sikker på at mange som har matintoleranser spiser for hyppige måltider. Jeg har selv hatt irritabel tarmsyndrom, og brukte mye tid og krefter på å forstå hva som gjorde at jeg reagerte. Nå som jeg spiser sjeldnere, tåler jeg nesten alt. Det er helt revolusjonerende, men det finnes nesten ingen forskning på matintoleranser og faste. Jeg tør kun å si det høyt fordi jeg har fått flere hundre meldinger fra folk som opplever det samme.
Men hvorfor kutte frokosten, og ikke andre hovedmåltider, i så fall?
– På natta er kroppen i en tilstand der vi lever på fettlagrene. Slutter du å spise på kvelden eller morgenen, forlenger du perioden der fett frigjøres fra fettlagrene. Mange opplever at det er lettere å kutte frokosten enn mat på kvelden, fordi vi har vent oss til å leve på vårt eget fett på natta.
Ok. Det du sier nå strider mot det meste jeg trodde jeg visste om sunt matvett! Sier ikke de nasjonale kostholdsrådene at vi bør ha hyppige måltider? …
– Nei, og de nasjonale kostholdsrådene er uansett fra 2011, og kunnskapsgrunnlaget er enda eldre. Vi har hatt for lite kunnskap om alt det viktige som skjer i kroppen mellom måltidene. Det er mest de siste to tiårene det har kommet forskning på feltet, som også har resultert i nobelpriser. Det kommer nok fortsatt til å gå mange år før faste er en del av kostholdsrådene. Om 20 år tror jeg vi kommer til å bruke faste som behandling for tilstander som vi i dag medisinerer for.
Hvorfor går det så tregt?
– Det er jo åpenbart. Fordi ingen tjener på det.
Vi har noen faste spørsmål også her. Hva gjør deg lykkelig?
– Når folk sier at kunnskapen jeg formidler har vært livsforvandlende for helsa deres.
Hva er din egen yndlingsbok?
– Michael Pollans «The omnivore’s dilemma» fikk meg til å forstå hvor fælt vi har rota til matsystemet vårt.
Hva angrer du på?
– Noen dager angrer jeg på at jeg ikke ble gartner, fordi fagfeltet er så krevende og kaotisk. Men jeg angrer jo egentlig ikke, fordi det jeg gjør er så meningsfullt.
Tips til en bedre hverdag
10. november 2022
Det er magisk å ha en avtale, da er det så mye lettere å gjennomføre trening. Avtal møte med en venn om å gå på treningsstudioet sammen hver uke, avtal å gå tur med noen i nabolaget, eller inviter noen til å gjøre litt enkle øvelser hjemme hos deg sammen med deg. Da slår du to fluer i en smekk, siden det sosiale mønstret har endret seg litt negativt etter pandemien, hvilket heller ikke er bra for oss.
Prøv å tilrettelegg for å ta sunde matvalg, gjør det enkelt. Selv synes jeg det er ‘litt kjedelig’ å stoppe innom matbutikken på vei hjem fra jobb, sulten og uten idéer om hva jeg skal lage. Det finnes flere tilbydere av matkasser hjem på døren. Du kan velge sunn og spennende mat som du selv må lage fra bunnen av, ikke halvfabrikater med mye vet- ikke-hva i. Prisen sammenlignet med matbutikkene er overraskende lav, spesielt hvis du bestiller mange porsjoner per uke. Om det er mer eller mindre bærekraftig sammenlignet med matbutikker vet jeg ikke, jeg ser både fordeler og ulemper med det.
Ragnhild Bang Nes skriver i sin bok ‘Lykkekuren’ om forskjellige måter å oppnå akkurat det, lykke. Hun har mange enkle og bra tips i tillegg til trening, for eksempel at å gjøre noe for et annet menneske eller å gjøre noe hyggelig for noen, gir lykke. Alt fra å smile til noen på toget, til å gi ros til noen. Å gjøre noe man føler man burde ha gjort for lenge siden, kan fjerne en vekt fra skuldrene og gi en god følelse. Å lære noe nytt er et annet tips fra henne, og det gir garantert mestringsfølelse og glede!
Håper du har fått noen tips og idéer som gjør hverdagen bedre!
Rygg og nakke test på Økern
17. februar 2022
Alle vet vi at vi må trene for å være friske, men det er ikke alltid så lett å begynne å trene uten hjelp og veiledning! Ryggakutten samarbeider med Økern Fysikalske der hver person først testes spesifikt og deretter får et individuelt opplegg.
Med utstyr som måler og analyserer får du en effektiv, skånsom og smertefri opptrening. Personlig tilpasset behandling krever en grundig forståelse av problemet. Derfor starter vi alltid med en konsultasjon som avdekker din bakgrunn, smerte og egen vurdering av din situasjon. Så gjennomfører vi omfattende tester med våre spesialapparater. Testene gir et tydelig bilde, med målbare data av dine svakheter i rygg og nakke, noe som ofte er årsaken til at du opplever smerte. På den måten får du den mest effektive, skånsomme og smertefrie behandling. Vårt mål er at du skal få mindre smerte og få livskvaliteten tilbake.
Rygg og nakke består av små dynamiske muskler, og store, for det meste statiske støttemuskler. Når du opplever smerte, reduseres bevegeligheten, som igjen fører til tap av muskelstyrke og mer smerte. Grunnen til at vi lykkes, er at våre apparater klarer å isolere og aktivere målområdet, og samtidig ha full kontroll på bevegelse og motstand på en smertefri måte.
Utstyret vi bruker, er et resultat av 30 års forskning og studier av over 150.000 rygg- og nakkepasienter, kombinert med et godt stykke teknologiutvikling og ingeniørarbeid. Apparatene er utformet slik at de på best mulig måte skal hjelpe deg med å gjøre noe med problemet. Datateknologi gjør det mulig å analysere dypere på deg og det faktiske problemet. Samtidig som data fra databasen bidrar til at du får den mest effektive og målrettede behandlingen. For deg betyr det at du raskere kan redusere smerten og få livskvaliteten tilbake.
Funksjonell neurologi
24. juni 2019
Nevrologi har hele tiden vært en viktig del av Naprapatien. Det er derimot kun i de senere årene det har vært mer forskning på området. Forskningen på funksjonell nevrologi har gjort at vi kan forstå mer av hvordan behandlingen påvirker nervesystemet, og hvordan vi kan bruke denne informasjonen til å få muskler og ledd helt friske og smertefrie.
Under undersøkelsen tester vi med muskeltester, funksjonsstester, og ser hvordan man ser ut osv. Tidligere har vi kun tenkt isolert på muskel eller ledd. Hvilken struktur gjør vondt? Nå ser vi også sammenhenger med smerte/ nedsatt funksjon og funksjonell nevrologi. Så når vi muskeltester og ser på holdning så tenker vi nå også på nervesystemet.
Selve behandlingen behøver ikke å være så annerledes enn tidligere, men vår kunnskap har økt, og vi har også fått flere verktøy i form av øvelser, andre type tøyninger som gjør at vi kan være enda sikrere i vår behandling.
Vi behandler nervesystemet funksjonelt gjennom klassisk naprapatbehandling, men også gjennom kognitive hjemmeøvelser eller i behandlingsrommet.
Nyere forskning har vist at manuell behandling ikke bare påvirker lokalt, men fungere også til å aktivere det sentrale nervesystemet. Under behandlingen så kan vi stimulerer for mye, som kan gi uheldige behandlingsreaksjoner, eller for lite som gjør at man ikke får smertelindring eller bedre funksjon. Vi er alle forskjellig og påvirkes forskjellig, det er også derfor det ikke finnes en standardisert behandling som man gir alle. Visse tåler mer, andre tåler mindre.
Nakken er det området med mest reseptorer, det er også det området man har mulighet til å «aktivere» nervesystemet mest. Det er også grunnen til at vi alltid undersøker nakken.
Det er ikke alltid bra med en justering. En justering kan føre til en overstimulering av nervesystemet som gir en dårlig behandlingsreaksjon. Det betyr ikke at man aldri skal justere. En justering kan være helt rett under en behandling, men feil en annen. Å vite akkurat når man skal, og ikke skal er vanskelig. Vi opplever også ofte at mange spør: Er det farlig å «knekke» nakke eller fingre selv? DA mange opplever dette som en midlertidig minskning av smerte, og noe som kjennes godt. Vi har ikke funnet noe forskning som sier at det er direkte farlig. Det man derimot kan se er at det ikke har noe bra effekt i lengden. Oftest «knekker» man de samme segmentene, slik at de blir mer bevegelige enn resten, og de andre segmentene må kompensere ved å bli mer rigide. Man kan også tenke seg at om man gjør dette flere ganger om dagen, å da spesielt i nakken så overstimulerer man nervesystemet og faktisk forverrer problemet.
Ryggradshelse
20. september 2018
Mange spør meg om hva det er som skjer når vi naprapater /kiropraktorer / manuell terapeuter og osteopater ‘knekker’ virvler og bekken på plass. Det er omdiskutert i fagkretser, og det finnes flere teorier. Denne forklaringsmodell tror jeg på, fordi den er veldig anerkjent og veldokumentert:
En virvel går ikke ut av ledd, men den kan bli litt vridd og dermed få nedsatt bevegelse / funksjon. Nervene som går gjennom ryggraden blir da irritert, og sender signaler til hjernen at en forandring har skjedd. Hjernen for beskjed om kroppens posisjon fra to forskjellige områder i hjernen, det ene område gir beskjed om hvordan kroppen skal være, og det andre om hvordan kroppen faktisk er. Når de to beskjedene ikke er like, hvilket de ikke er når man har en feilstilling i ryggraden, responderer hjernen med å gi beskjed til kroppen om å gå i forsvarsposisjon:
1. Man synker litt sammen og mister litt av den opprette holdningen, på samme måte som at man huker seg litt sammen når man prøver å beskytte seg mot en voldshandling.
2. Produksjonen av stresshormoner øker, hvilket ofte leder til at skuldrene trekkes opp under ørene og pusten blir kortere.
3. Betennelsesprosesser øker generelt i kroppen, og det er lett å få forskjellige ‘vondter’ i kroppen, for eksempel betennelse i albue eller skulder. Jeg får ofte høre om hvordan mennesker plutselig fikk store smerter i korsryggen, etter at de bare bøyde seg ned og flyttet en blomsterpotte eller lignende. Det er naturligvis bare dråpen som får begeret til å renne over, betennelsesprosessen har da pågått i en lenger tid, ellers hadde det ikke skjedd.
Alle de tre mekanismene motvirkes og forebygges av korrekt behandling av ryggrad og bekken.
Smerte anses å bare være 10 % av det man påvirker under en behandling. De resterende 90 % av behandlingen påvirker nervesystemet som i sin tur påvirker hormonsystemet, for at de skal fungere optimalt. Det er årsaken til at kiropraktorer i USA mener at dem har gode resultater på for eksempel adferdsproblemer hos barn. I Norge er det mest fokus på smerte.
Dessverre er det mange årsaker til at en feilstilling / låsning oppstår. Noen vanlige eksempler er fysisk og psykisk stress, dårlige eller ensformige arbeidsstillinger, for mye stillesitting, sovestilling, kosthold og mangel på trening. Forskning viser (Cramer 2002) at det tar ca. fire uker etter behandling før feilstillingene begynner å komme tilbake, og derfor er det mange som opplever en bedre helse av så kallet vedlikeholdsbehandling ca. en gang i måneden. Det er naturligvis opp til hver enkelt hva man tror på og hva man prioriterer.
