Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Skriv inn epostadressen din (må være den som er registrert på Mekke), og trykk på "Send meg passord" for å bli tilsendt nytt passord på epost.

Hopp til innhold

Blogg

Rygg og nakke test på Økern

Øvelser og trening

17. februar 2022

Alle vet vi at vi må trene for å være friske, men det er ikke alltid så lett å begynne å trene uten hjelp og veiledning! Ryggakutten samarbeider med Økern Fysikalske der hver person først testes spesifikt og deretter får et individuelt opplegg. 


Med utstyr som måler og analyserer får du en effektiv, skånsom og smertefri opptrening. Personlig tilpasset behandling krever en grundig forståelse av problemet. Derfor starter vi alltid med en konsultasjon som avdekker din bakgrunn, smerte og egen vurdering av din situasjon. Så gjennomfører vi omfattende tester med våre spesialapparater. Testene gir et tydelig bilde, med målbare data av dine svakheter i rygg og nakke, noe som ofte er årsaken til at du opplever smerte. På den måten får du den mest effektive, skånsomme og smertefrie behandling. Vårt mål er at du skal få mindre smerte og få livskvaliteten tilbake.

Rygg og nakke består av små dynamiske muskler, og store, for det meste statiske støttemuskler. Når du opplever smerte, reduseres bevegeligheten, som igjen fører til tap av muskelstyrke og mer smerte. Grunnen til at vi lykkes, er at våre apparater klarer å isolere og aktivere målområdet, og samtidig ha full kontroll på bevegelse og motstand på en smertefri måte.

 Utstyret vi bruker, er et resultat av 30 års forskning og studier av over 150.000 rygg- og nakkepasienter, kombinert med et godt stykke teknologiutvikling og ingeniørarbeid. Apparatene er utformet slik at de på best mulig måte skal hjelpe deg med å gjøre noe med problemet. Datateknologi gjør det mulig å analysere dypere på deg og det faktiske problemet. Samtidig som data fra databasen bidrar til at du får den mest effektive og målrettede behandlingen. For deg betyr det at du raskere kan redusere smerten og få livskvaliteten tilbake.

Funksjonell neurologi

24. juni 2019

Nevrologi har hele tiden vært en viktig del av Naprapatien. Det er derimot kun i de senere årene det har vært mer forskning på området. Forskningen på funksjonell nevrologi har gjort at vi kan forstå mer av hvordan behandlingen påvirker nervesystemet, og hvordan vi kan bruke denne informasjonen til å få muskler og ledd helt friske og smertefrie. 

Under undersøkelsen tester vi med muskeltester, funksjonsstester, og ser hvordan man ser ut osv. Tidligere har vi kun tenkt isolert på muskel eller ledd. Hvilken struktur gjør vondt? Nå ser vi også sammenhenger med smerte/ nedsatt funksjon og funksjonell nevrologi. Så når vi muskeltester og ser på holdning så tenker vi nå også på nervesystemet. 

Selve behandlingen behøver ikke å være så annerledes enn tidligere, men vår kunnskap har økt, og vi har også fått flere verktøy i form av øvelser, andre type tøyninger som gjør at vi kan være enda sikrere i vår behandling. 

Vi behandler nervesystemet funksjonelt gjennom klassisk naprapatbehandling, men også gjennom kognitive hjemmeøvelser eller i behandlingsrommet. 

 

Nyere forskning har vist at manuell behandling ikke bare påvirker lokalt, men fungere også til å aktivere det sentrale nervesystemet. Under behandlingen så kan vi stimulerer for mye, som kan gi uheldige behandlingsreaksjoner, eller for lite som gjør at man ikke får smertelindring eller bedre funksjon. Vi er alle forskjellig og påvirkes forskjellig, det er også derfor det ikke finnes en standardisert behandling som man gir alle. Visse tåler mer, andre tåler mindre. 

Nakken er det området med mest reseptorer, det er også det området man har mulighet til å «aktivere» nervesystemet mest. Det er også grunnen til at vi alltid undersøker nakken. 

Det er ikke alltid bra med en justering. En justering kan føre til en overstimulering av nervesystemet som gir en dårlig behandlingsreaksjon. Det betyr ikke at man aldri skal justere. En justering kan være helt rett under en behandling, men feil en annen. Å vite akkurat når man skal, og ikke skal er vanskelig. Vi opplever også ofte at mange spør: Er det farlig å «knekke» nakke eller fingre selv? DA mange opplever dette som en midlertidig minskning av smerte, og noe som kjennes godt. Vi har ikke funnet noe forskning som sier at det er direkte farlig. Det man derimot kan se er at det ikke har noe bra effekt i lengden. Oftest «knekker» man de samme segmentene, slik at de blir mer bevegelige enn resten, og de andre segmentene må kompensere ved å bli mer rigide. Man kan også tenke seg at om man gjør dette flere ganger om dagen, å da spesielt i nakken så overstimulerer man nervesystemet og faktisk forverrer problemet. 

Ryggradshelse

Ryggsmerter og prolaps

20. september 2018

Mange spør meg om hva det er som skjer når vi naprapater /kiropraktorer / manuell terapeuter og osteopater ‘knekker’ virvler og bekken på plass. Det er omdiskutert i fagkretser, og det finnes flere teorier. Denne forklaringsmodell tror jeg på, fordi den er veldig anerkjent og veldokumentert:

En virvel går ikke ut av ledd, men den kan bli litt vridd og dermed få nedsatt bevegelse / funksjon. Nervene som går gjennom ryggraden blir da irritert, og sender signaler til hjernen at en forandring har skjedd. Hjernen for beskjed om kroppens posisjon fra to forskjellige områder i hjernen, det ene område gir beskjed om hvordan kroppen skal være, og det andre om hvordan kroppen faktisk er. Når de to beskjedene ikke er like, hvilket de ikke er når man har en feilstilling i ryggraden, responderer hjernen med å gi beskjed til kroppen om å gå i forsvarsposisjon:

     1. Man synker litt sammen og mister litt av den opprette holdningen, på samme måte som at man huker seg litt sammen når man prøver å beskytte seg mot en voldshandling.

     2. Produksjonen av stresshormoner øker, hvilket ofte leder til at skuldrene trekkes opp under ørene og pusten blir kortere.

     3. Betennelsesprosesser øker generelt i kroppen, og det er lett å få forskjellige ‘vondter’ i kroppen, for eksempel betennelse i albue eller skulder.  Jeg får ofte høre om hvordan mennesker plutselig fikk store smerter i korsryggen, etter at de bare bøyde seg ned og flyttet en blomsterpotte eller lignende. Det er naturligvis bare dråpen som får begeret til å renne over, betennelsesprosessen har da pågått i en lenger tid, ellers hadde det ikke skjedd.

 Alle de tre mekanismene motvirkes og forebygges av korrekt behandling av ryggrad og bekken.

Smerte anses å bare være 10 % av det man påvirker under en behandling. De resterende 90 % av behandlingen påvirker nervesystemet som i sin tur påvirker hormonsystemet, for at de skal fungere optimalt. Det er årsaken til at kiropraktorer i USA mener at dem har gode resultater på for eksempel adferdsproblemer hos barn. I Norge er det mest fokus på smerte.

Dessverre er det mange årsaker til at en feilstilling / låsning oppstår. Noen vanlige eksempler er fysisk og psykisk stress, dårlige eller ensformige arbeidsstillinger, for mye stillesitting, sovestilling, kosthold og mangel på trening. Forskning viser (Cramer 2002) at det tar ca. fire uker etter behandling før feilstillingene begynner å komme tilbake, og derfor er det mange som opplever en bedre helse av så kallet vedlikeholdsbehandling ca. en gang i måneden. Det er naturligvis opp til hver enkelt hva man tror på og hva man prioriterer.

Styrketrening for barn

Øvelser og trening

23. mars 2018

I oktober 2017 var jeg på et foredrag med Idrettsforskeren Michail Tonkonogi under Norges Naprapatforbunds årsmøte. Det var klar tale: all trening er bra trening, och det er veldig viktig med styrketrening i alle aldrer for å minske risikoen ikke bare for muskel-og-skelett lidelser men også for å forebygge demens, fordøyelsesrelaterte sykdommer, kreft, psykiske lidelser og ikke minst hjert-og-kar-sykdommer. Her er en artikkel basert på hans forskning som belyser hvor viktig det er for dagens passive barn å styrketrene for å unngå sykdommer senere i livet:
10-15 repetitioner räcker. Träning med kroppen som vikt fungerar lika bra. Foto: SVT

Idrottsforskaren: ”Dagens inaktiva barn behöver styrketräna”

Dagens barn behöver styrketräna för att deras kroppar ska hålla. Det hävdar idrottsprofessorn Michail Tonkonogi som pekar på att mindre spontanidrott och utelek gör att dagens barn inte får den fysiska skolning de behöver för att undvika skador eller behålla hälsan som vuxna. Synen på styrketräning för unga har nu svängt från skadligt till nyttigt.

Förr ansågs styrketräning skadligt för barn och unga. Barnens kroppar ansåg inte redo. Skelettets tillväxtzoner och annat påstods kunna ta skada.

– Det var mycket prat om att det kunde stoppa växten. Man skulle inte styrketräna innan man hade växt färdigt, säger Henrik Wennberg, ungdomstränare i friidrott i Uppsala IF och själv tidigare friidrottare.

Det finns många som tror att det fortfarande gäller. Men synen på det här har svängt, och idrottsprofessorn Mikael Tonkonogi har bidragit till den omsvängningen. För 10 år sedan skrev han en rapport som fick stort genomslag – det är inte skadligt utan tvärtom nyttigt om det görs på rätt sätt och inte för hårt.

– Idag säger man att det är nödvändig del av en allsidig träning för barn och ungdomar. De barn som inte gör de riskerar negativa hälsokonskvenser senare i livet, säger han.

Bygger en frisk kropp för livet

Ny forskning visar att unga kan träna sina muskler lika bra som vuxna. Före puberteten blir visserligen inte musklerna så mycket större men barn kan ändå bli upp till 30 procent starkare tack vare att nervkopplingarna blir bätttre.

Styrka i sin tur gör att man lättare kan utveckla sin kroppskontroll och få rätt rörelsemönster, något som är svårt senare i livet.

Träningen måste dock inte ske med skivstänger – träning med den egna kroppen som vikt är minst lika bra. Barn som styrketränar stärker också skelett och hjärta för vuxenlivet, och de mår psykiskt bättre.

– Det är långsiktiga effekter. Om du bygger upp ett bra och starkt skelett i unga år, och en bra motorisk arsenal, kommer du ha bättre förutsättningar för resten av ditt liv. Likadant med kardiovaskulär hälsa och goda motionsvanor generellt, säger Michail Tonkonogi, professor idrottsfysiologi Högskolan Dalarna.

Inaktiva barn går sönder

Det finns en oroande trend som gör att styrketräning blivit ännu viktigare – barn och unga rör sig allt mindre. För två år sen kom nya svenska rekommendationer om hur aktiva barn bör vara.

En timmes rörelse om dagen plus tre timmar svettig träning i veckan är nu målet. Inte ens hälften av killarna rör sig tillräckligt, och för tjejerna är det ännu värre, bara en femtedel klarar målet en timme om dagen.

För fyra år sedan antogs nya internationella rekommendationer om att styrketräning är bra, och kan minska skaderiskerna, bland annan för knän.

Kneet

9. mars 2018

Årsaker til smerte i kneet:

Å ha vondt i kneet er relativt vanlig, og som de fleste opplever en eller flere ganger i livet.

Man deler inn smertene oftest i akutte skader og overbelastningsskader/ ikke akutte kneplager. Det er overbelastningsskader vi skal gå inn på i denne artikkelen.

Først litt om kneet:

Kneleddet er et hengselledd, som vil si at kneet kun kan bevege seg i et plan. Man kan kun bøye og strekke kneet. Kneet er også en av de største leddet i kroppen og er i midten av kraftige muskler som quadriceps og hamstrings. Smerter eller plager i kneet som kommer over tid og vedvarer, eller man har de fra og til kaller ofte for overbelastningsskader eller ikke akutte kneplager.

Løperkne:

På utsiden av kneet har man en sterk bindevevshinne som går fra utsiden av hofta helt ned til kneet, der den fester inn øverst på leggbeinet. Når kneet flekteres (bøyes) dras båndet over en beinknøl, og glir tilbake når beinet ekstenderes (strekkes ut). Ved stadig dragning over beinknølen kan det forekomme irritasjon og føre til en betennelse i nedre del av bindeveshinnen. Dette fører til smerter og er kalt løperkne. Et par dagers hvile kan lette på smerten i tidlig forløp. Opptrening av strukturer rundt hofte og kne er vanlig. Mykdelsbehandling og leddbehandling kan hjelpe til med å løse opp muskulatur og få tilbake normal bevegelse og funksjon.

Slimposebetennelse (bursitt):

Rundt kneet er det mange slimposer, som i prinsippet kan bli betente.  Mellom bindevev og sener er det små slimposer. Slimposen sin oppgave er å beskytte mot friksjon og skade. Slimposen kan bli betent og gi smerter. Ved fall på kneskålen kan bursaen bli irritert og gi smerte akutt.  

Bakers cyste:

Bakers cyste er også en vanlig årsak til smerte. Det skyldes en økt mengde væske i kneet som trenger seg inn i slimposen bak kneet. Ofte kan man se en liten hevelse bak kneet, eller man kan få problemer med å bøye kneet helt. Slimposen kan sprekke, som kan gi akutte smerter bak kneet og ned mot leggen.

Patellofemoralt smertesyndrom (PTSS)

Dette problemet oppstår som regel i forbindelse med overbelastning. Dette er en vanlig smertetilstand, spesielt hos unge jenter, og de som holder på med idrett. Smerten sitter ofte på fremsiden av kneet. Man har vondt når man går opp og ned trapper, når man sitter på huk, kjører bil, sitter lenge for eksempel på kino. Det vi gjør er å løse opp rundt kneet, samt gir treningsveiledning.

Hopperkne – patellar tendinopati (Jumper`s knee)

Hopperkne er en vanlig diagnose innenfor idretten. Smertene er oftest lokalisert på undersiden av kneskålen eller i senefestet. Smerten blir oftest beskrevet som aktivitetsavhengig. Ved tidlig debut har man oftest smerte etter trening, som kan utvikle seg til smerte under og etter aktivitet og funksjonsnedsetting.

Schlatter og Sindig Larsen

Denne lidelsen ses kun hos eldre barn og unge voksne. Den er et utrykk for overbelastning av patellarsenen (senen som går over kneet) fra sitt utsprung på kneskålen eller sitt feste øverst på leggbeinet. Dette er vekstsoner. Det som skjer er at man får små rupturer og blir øm. Vekstsonen og vekstprosessen blir forstyrret med smerte som følge. Man får smerte ved utstrekking av beinet og kan også få hevelse. Dette er en diagnose man vokser fra seg.

 

Behandling:

Leddjustering:

Å justere ledd er hammeren i verktøykassen til Naprapaten. Ofte skyldes smerter og problemer at leddene beveger seg for mye («hypermobile») eller at de beveger seg for lite («hypomobile»/«låst»). Ofte er dette kombinert, da kroppen kompenserer for stivhet i ledd med å ta ut mer bevegelse fra andre ledd i nærheten. Naprapaten kan skape bedre bevegelighet i låste ledd ved å gi en hurtig impuls mot leddet. Man bryter da bindinger i vevet i leddet og dette øker leddbevegeligheten. På denne måten kan naprapaten få stive ledd til å begynne å bevege seg bedre, og dette vil igjen bidra til at ledd som beveger seg for mye også vil normalisere bevegeligheten.

Klassisk rehabilitering:

Naprapaten vil ved behov bruke ulike øvelser i behandlingen for å styrke viktige muskler og skape bevegelighet i ledd.

Ischemisk trykk:

Naprapaten behandler stive muskler ved å lokalisere triggerpunkter i muskelen og gir et manuelt press mot disse punktene. Naprapatenn bryter på denne måten ned sammentrekninger i muskelvevet og muskelen slapper mer av, og funksjonen til muskelen blir bedre.

Nålbehandling:

Naprapaten bruker nålebehandling dersom det er nødvendig for å få stive muskler til å slappe mer av. Dette gjøres ved at naprapaten lokaliserer triggerpunkt i muskelen og stikker en tynn nål i dette punktet. Om naprapaten treffer får pasienten en liten rykning i muskelfibrene og muskelen slapper mer av. Dette oppleves av de aller fleste som ikke mer enn et mildt ubehag.

 

Share on Facebook

Personvernerklæring

Logg inn